Terapeuters opplevelse med å tematisere og involvere barn som pårørende av voksne pasienter i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)

Omtrent 90 000 barn i Norge har en forelder med rusrelatert lidelse. Disse barna utgjør en stor risikogruppe i samfunnet. Siden 2010 har norsk helsepersonell vært lovpålagt å identifisere og sikre oppfølging av barn som pårørende av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Arbeidet med barn som pårørende preges imidlertid av en rekke utfordringer. Formålet med denne kvalitative studien var å undersøke hvordan terapeuter opplever å tematisere og involvere barn som pårørende av voksne pasienter i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Det ble gjennomført totalt ti semi-strukturerte intervjuer med terapeuter på tvers av de ulike TSB-seksjonene i Midt-Norge. Datamaterialet ble analysert med tematisk analyse. Det ble funnet ulike barrierer og fasilitatorer knyttet til fem overordnede tema; terapeutnivå, pasientnivå, allianse, pårørendenivå og systemnivå. I tråd med tidligere forskning, rapporterte terapeutene fremdeles om manglende kompetanse, kunnskap, erfaring, trygghet, tid og ressurser knyttet til det barnefokuserte arbeidet. Nye funn fra foreliggende studie indikerer at det kan være aktuelt å tilrettelegge for økt autonomi med mulighet for terapeutene å tematisere barna senere i behandlingsforløpet. Dette kan tenkes å øke sannsynligheten for at alliansen styrkes og pasientens motstand dempes. Dermed ivaretar man alliansen med pasienten, men også barnets beste. Den genererte kunnskapen er relevant for klinisk praksis, da den kan gi ledelsen og klinikere i de ulike TSB-seksjonene en økt forståelse av hvilke utfordringer terapeutene står overfor, samt hva de trenger mer av for å kunne gjøre et tilstrekkelig arbeid med barn som pårørende. Videre kan funnene benyttes til å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig med en profesjonalisert rolle der vedkommende har et eksklusivt fokus på barn som pårørende. På den måten kan øvrige terapeuter i TSB frigjøres fra dette ansvaret, og utelukkende opprettholde et individfokus på den voksne pasienten. Til slutt kan funnene benyttes til å utvikle gode metoder som fasiliterer kompetanse- og kunnskapsheving. Resultatene fra denne studien kan videre bidra til å fremme implementeringsprosessen av lover, rutiner og retningslinjer gjennom ulike tiltak, slik at barn som pårørende av rusmiddelavhengige foreldre i større grad mottar nødvendig informasjon, støtte og hjelp. Det barnefokuserte arbeidet er noe en rekke ulike instanser og aktører må samarbeide om; både ansatte i førstelinje- og spesialisthelsetjenesten, lærere, barnehageansatte, helsesykepleiere, familiene selv, forskere og myndighetene. Således sikres en bred, forebyggende, tverrfaglig, tverretatlig og klinisk tilnærming til ivaretakelsen av barn som pårørende