Gloppenmodellen - en fagutdanningsmodell for fremtiden

En stadig økende andel av den norske befolkningen har innvandret til landet (SSB, 2022). For mange flyktninger og innvandrere er det utfordrende å få innpass i det norske arbeidslivet, dels på grunn av manglende norskkunnskaper og manglende formalkompetanse (Eide et al., 2016). Dette er selvsagt en stor belastning for den enkelte, og samtidig en utfordring for kommuner, fylkeskommuner og stat i forhold til sine lovpålagte tjenester og ansvar. Samtidig opplever vi en utvikling med stadig større behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. For at kommunesektoren skal kunne tilby samme nivå på tjenestene den nærmeste tiårsperioden må antall årsverk øke med om lag 46 600 frem mot 2031 (KS, 2021). I privat sektor meldte 41 prosent av virksomhetene i 2019 at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov (NOU, 2020). Kombinasjonen av økt innvandring og behov for kvalifisert arbeidskraft har gitt en mulighet for å tenke nytt i forhold til kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Gloppen kommune så denne muligheten allerede i 2013 og gikk i tett samarbeid med NAV og fylkeskommunen for å kunne tilby et ny og tilpasset fagutdanning for denne målgruppen. Resultatet ble til det vi i dag kjenner som «Gloppenmodellen». Siden 2013 har stadig flere skoler, kommuner og bedrifter fattet interesse for bruken av modellen. Det oppsto et behov for å beskrive og dokumentere Gloppenmodellen og samtidig utvikle modellen for å sikre varig drift. Denne fagrapporten er en del av leveransen fra prosjektet «Gloppenmodellen – ein fagutdanningsmodell for fremtida». Prosjektet løp i perioden 2019-2021 og er støttet av Tilskudd til utvikling av kommunale integreringstiltak fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Prosjektet har hatt som hovedmål å dokumentere Gloppenmodellen gjennom en veileder og tilhørende støttemateriell, og samtidig utvikle modellen slik at den blir mindre avhengig av personer og kontekst for å kunne benyttes i varig drift. Forskere fra NORCE – Norwegian Research Centre har vært en aktiv forskningspartner i arbeidet. Prosjektet er blitt gjennomført i en periode preget av Covid-19 pandemien og nye lover og rammer for arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Ny introduksjonslov tredde i kraft fra 2021, nye læreplaner kom med Kunnskapsløftet i 2020, i tillegg var det kommune og fylkessammenslåinger i 2020 og NAV regionreform med endringer både i fylkeskontor og lokale kontor. Dette landskapet i endring viser behovet for en robust modell, men også for en modell som kan tilpasses nye krav, utfordringer og muligheter for samarbeid og opplæring med innsats fra alle aktørene i kvalifiseringsløpet. Denne fagrapporten vil analysere Gloppenmodellen og utviklingen som har skjedd, vise resultater og erfaringer så langt og komme med anbefalinger for veien videre. Utfra dette har vi formulert følgende problemstillinger: • Hvor plasserer Gloppenmodellen seg i landskapet av lignende modeller for tilrettelagt fagutdanning? • Hvordan har det vært jobbet for å gjøre modellen mer robust og mindre personavhengig? • Hva er viktige designprinsipper for at Gloppenmodellen også skal kunne fungere i andre kommuner og andre regioner? Rapporten er inndelt i sju kapittel. I dette innledende kapitlet har vi redegjort for prosjektet og hvilke problemstillinger vi skal se nærmere på. I kapittel 2 vil vi gjennomgå metodene som denne studien er basert på. I kapittel 3 vil vi beskrive bakgrunn for opprettelse av ulike tilpassede fagutdanningsløp, og beskrive ulike samarbeid- og vekslingsmodeller, og i kapittel 4 og 5 vil vi vise hvordan Gloppenmodellen har utviklet seg fra oppstart til etter prosjektslutt. Kapittel 6 viser resultater fra Gloppenmodellen, og oppsummerer erfaringene vi har innhentet i vårt datamateriale. I det avsluttende konklusjonskapitlet oppsummerer vi de viktigste designprinsippene som har betydning for at modellen skal fungere i andre geografiske settinger