Et bærekraftig bibliotek?

Denne studien har undersøkt fire norsklærere på barneskolen sine vurderinger av nettsiden som Bærekraftsbiblioteket er presentert og gjort rede for, og av undervisningsopplegget Bærekraftsbiblioteket i praksis. Til tross for initiativet «FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling fra 2004 til 2015 har lærere både i Norge og utenlands rapportert om manglende kunnskap og kompetanse i å undervise for bærekraftig utvikling (Borg et al., 2012, s. 198; Eames et al., 2010, s. 9; Evans et al., 2012, s. 130; Guanio-Uluru, 2019, s. 8). Innføring av ny læreplan (LK20) høsten 2020 har tydeliggjort bærekraftig utvikling som et sentralt tema som skal arbeides med i alle fag i den norske skolen (Kunnskapsdepartementet, 2020). Hvordan norskfagets og litteraturdidaktiske praksiser er relevante i denne sammenheng er relativt lite utforsket og diskutert i Norge (Goga, 2019, s. 5). Med dette som utgangspunkt har det derfor vært interessant å undersøke hvilket potensial et undervisningsopplegg med en litterær og samtalebasert tilnærming for å forstå FNs bærekraftsmål har, samt hvilke utfordringer og muligheter som ligger i at opplegget er formidlet på en nettside. Studiens forskningsmetode er spørreskjemaundersøkelse for selvutfylling. Lærerne svarte først på spørsmål som omhandlet nettsiden, deretter gjennomførte de undervisningsopplegget i praksis, og til slutt svarte de på spørreskjemaet om bruk av Bærekraftsbiblioteket i praksis. Resultatene av studien viser at innhold og brukervennligheten på nettsiden kan være avgjørende for om norsklærerne ønsker å ta i bruk undervisningsopplegget og for måten de forstår premissene som er lagt til grunn i Bærekraftsbiblioteket. Resultatene viser også at lærerne i større grad er bundet til nettsiden når det kommer til det som handler om bærekraftig utvikling, men i mindre grad avhengige av nettsiden når det gjelder sentral litteraturdidaktiske perspektiver og metoder. Dette kan vise til et behov for kunnskapsheving hos lærere når det kommer til utdanning for bærekraftig utvikling, men at norsklærerne med sin fagkompetanse kan ha et fortrinn med tanke på å undervise for bærekraftig utvikling gjennom litteraturundervisningens metoder. Andre sentrale funn var at lærerne følte seg bedre rustet til å integrere temaet bærekraftig utvikling i undervisningen, at de var mer motiverte og engasjerte for å undervise i temaet og at de gjennom utprøving av opplegget hadde blitt bevisst litteraturens rolle i å formidle verdier og tema knyttet til bærekraftig utvikling