ADHD på etterskudd - et tilbakeblikk på skolegangen når diagnosen settes i voksen alder : en kvalitativ studie av hvordan noen personer som fikk ADHD-diagnose som voksne beskriver sine opplevelser fra skolegangen, og hvilken mening de tilskriver disse opplevelsene for sin videre livsmestring.

Temaet for denne studien er opplevelser fra skolegangen beskrevet av personer som har fått ADHD-diagnose som voksen, og hvilken mening de selv tilskriver disse opplevelsene for sin videre livsmestring. Formålet er å bidra til forskningsområdet ved å innhente data, og presentere funn fra beskriver i studiens empiri som inneholder verdifull innsikt i mennesker diagnostisert med ADHD som voksen, deres opplevelser fra skolegangen og meninger om betydningen av disse opplevelsene knyttet til livsmestring. Med bakgrunn i dette er studiens problemstilling: Hvordan beskriver noen personer som fikk ADHD-diagnose som voksne sine opplevelser fra skolegangen, og hvilken mening tilskriver de disse opplevelsene for sin videre livsmestring? For å undersøke dette har studien har en kvalitativ tilnærming, og har brukt intervju som metode for datainnsamlingen. Det er gjennomført intervjuer av fire informanter, tre kvinner og en mann, som alle er diagnostisert med ADHD i voksen alder. Det er ikke uproblematisk å forholde seg til empiri som har sitt utgangspunkt i et retroperspektiv. I tillegg til at hukommelse er en vesentlig faktor, vil minner vurderes i lys av nåtidens erfaringer (Thagaard, 2018, s. 98). Det er også viktig å ta hensyn til at opplevelsene fra skolegangen som blir beskrevet i denne studien, er opplevelser fra en tid ganske ulik vår tid. Samfunnet er i stadig endring, og det å være elev i dag er ganske ulikt det å være elev for 20 år siden (Sæther, 2011). Tidligere kunne man gå rett ut i yrker, og det var ikke samme krav til utdannelse. I dag er utdanning blitt helt avgjørende i menneskers liv og i stor grad en forutsetning for et yrkesliv. Sånn sett vil du enten lykkes eller mislykkes (Biesta, 2016). I takt med skolens utvikling, viser undersøkelser økende utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse (Myskja & Fikse, 2020; Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, s. 10; Uthus, 2017). Som et svar på dette innføres folkehelse og livsmestring som et av tre tverrfaglige temaer med den nye nasjonale læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). I overordnet del avplanen heter det: «folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 13). For å forstå økningen av psykiske lidelser hos dagens skolebarn, kan det være relevant å se på skolens utvikling, og se hvordan individuelle utfordringer kan oppstå i samspillet mellom individ og system. Fokuset i denne studien er rettet mot de symptomer ADHD kan gi, og se individuelle utfordringer i et helhetlig perspektiv. Studien gir lærere som skal konkretisere og operasjonalisere innholdet i livsmestringsarbeidet, verdifulle funn knyttet til elever med ADHD-symptomer sin livsmestring. Haukeland (Myskja & Fikse, 2020, s. 178) trekker frem at forskning på livsmestring både direkte og indirekte, bidrar til konkretiseringen av livsmestringsarbeidet. Det er gjort fire hovedfunn. Det første funnet peker på at ADHD uoppmerksom presentasjon, er en undergruppe av ADHD som i større grad kan gå gjennom skolen, og senere få ADHDdiagnosen som voksen. Andre funn viser at positive og negative opplevelser i skolegangen begge knyttes til opplevelsen av mestring. Tredje funn forteller om nedsatt livsmestring som voksen, og at det ofte kan være utfordringer knyttet til psykisk helse som utløser utredning av ADHD-diagnosen i voksen alder. Empiri og teori gir grunnlag for å sette spørsmålstegn ved en sammenheng mellom utfordringer symptomer ved ADHD kan gi, og utfordringer knyttet til psykisk helse. Fjerde funn forteller hvilken mening informantene tilskriver opplevelsene fra skolegangen for sin livsmestring. Dette funnet kan tyde på at det å få en ADHD-diagnose kan endre hvordan personen tilskriver mestringsopplevelser mening, og ha en positiv påvirkning for noen personers livsmestring