Strekk i laget for den ‘nordiske modellenʼ? Arbeidsintegrering, universalismeprinsippet og trepartssamarbeid i Danmark og Norge under flyktningkrisen

‘Den nordiske modellenʼ er unik i internasjonal sammenheng med sin omfattende, institusjonaliserte og universelle velferdspolitikk, men den står overfor utfordringer, særlig i møte med økt innvandring. Møter de nordiske landene disse utfordringene med ulike veivalg, og eventuelt hvorfor beveger noen land seg mer bort fra grunnprinsippene i den nordiske velferdsmodellen enn andre? Vi undersøker disse spørsmålene gjennom en komparativ casestudie av Danmark og Norges historiske utvikling på velferds- og integreringsfeltet, samt to politiske prosesser som resulterte i ulike tiltak for å fremme flyktningers arbeidsintegrering i etterkant av flyktningkrisen i 2015. Mens Danmark innførte et særskilt lavlønnsspor for flyktninger, var Norges svar på flyktningkrisen ikke å utfordre universalismeprinsippet, men snarere å verne om det. Danmark og Norges retningsvalg var i stor grad et uttrykk for stiavhengighet der landene innførte tiltak som videreførte allerede eksisterende ulikheter i landenes velferds- og integreringspolitikk. Analysen avdekker også forskjeller i aktørenes egeninteresser samt hvor sterkt universalismeprinsippet står i de to landene, og at innholdet har fått en ny form i Danmark der prinsippet i hovedsak omfatter danske borgere – ikke flyktninger og innvandrere. Vi konkluderer med at Danmark har tatt ytterligere steg vekk fra sentrale prinsipper i den nordiske modellen, mens Norge derimot omfavner disse