Fra dysbiose til stemningslidelse - om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner

I denne oppgaven, Fra dysbiose til stemningslidelse – om tarmhelsens rolle ved utvikling av depresjoner, ses det på forskning som er gjort de siste 15 årene på forholdet mellom tarmhjerne- aksen og dens tilknytning til depresjoner. Stemningslidelser som depresjoner er regnet som de mest forekomne lidelser i verden og har blitt den største årsaken til sykefravær og trygdeytelser ved siden av hjerte – og karsykdommer. I Norge ble det i 2017 anslått at rundt 320 000 nordmenn brukte anti-depressive legemidler, en vekst på flere hundre prosent siden 1990. Samtidig er kravet om medisinfri behandling innen psykisk helsevern blitt fremmet fra flere brukerorganisasjoner. Hva gjøres når en ikke tyr til medisiner? De siste ti år har det vokst frem en stor mengde forskning på forholdet mellom tarmen og hjernen. Flere forskningsmiljø hevder at nevro-degenerative sykdommer og mentale lidelser, deriblant depresjoner, kan knyttes til miljøet rundt tarmene og tarmfloraen. Formålet med denne oppgaven er å kaste lys over denne forskningen, spesielt det som er relatert til depresjoner hos voksne. I problemstillingen er følgende spørsmål lagt til grunn: Hvordan forklarer forholdet mellom tarmhelsen og hjernefunksjon utvikling av depresjon hos voksne, og hvilken betydning har dette i behandlingen av lidelsen? Som litteraturoppgave sikter denne studien mot å sammenfatte internasjonal forskning i flere oversiktsstudier av nyere dato. Artiklene ses i lys av uavhengig litteratur på temaet av forskere og behandlere innen gastrologi, psykiatri og nevrologi. Forskningen viser at det er sterke indikasjoner på at en vedvarende ubalansert tarmhelse er med på å initiere en perifer inflammasjon som sprer seg til det sentrale nervesystemet og hjernen. En slik inflammasjon forårsaker et nevrotoksisk miljø, der nevrale funksjoner og aktiviteter i hjernen blir nedsatt. Oppgaven diskuterer også ulike konsekvenser forskningen har for det psykiske helsearbeidet, og foreslår blant annet en større ernæringsterapeutisk del i det flerfaglige psykiatriske helsetilbudet