Skolevegring. Skolens rolle i det forebyggende arbeidet.

Sammendrag Formålet med denne studien har vært å se på hva sosiale faktorer i skolen, som lærer-elev relasjon, forebygge mobbing og øke sosiale ferdigheter, kan virke forebyggende på elever med skolevegring. Forskning på skolens rolle med tanke på dette er underprioritert. Derfor er dette fokuset for oppgaven. Det er foretatt en litteraturgjennomgang av tidligere forskning, med «overview» som metode, for å kunne besvare problemstillingen: Hvordan kan skolen bidra til å begrense skolefravær, knyttet til skolevegring ved å fokusere på lærer-elev relasjon, forebygge mobbing og øke sosiale ferdigheter? Elever med skolevegring er elever som ikke klarer å gå på skolen, selv om de ønsker det. Det rapporteres om økt skolefravær blant barn og unge fra skoler og PP-tjenester, og da særlig om skolevegring. Dette gjør det til et dagsaktuelt tema. Det er viktig å stabilisere og stoppe fraværet blant elever med skolevegring så fort som mulig, fordi fravær kan føre til mer fravær. Emosjonelle problemer som angst og depresjon er i definisjonen det skolevegring er forbundet med, men ikke alle elevene som vegrer seg for å gå på skolen har angst. Årsaken til skolevegringen kan være summen av flere risikofaktorer, innenfor familie-, skole- og individuelle faktorer. Risikofaktorer i skolen er blant annet dårlig lærer- elev relasjon, overgangssituasjoner, dårlig klima, mobbing, lærevansker og et dårlig skole- hjem samarbeid. Som voksen er det alltid læreren som har hovedansvaret for relasjonens kvalitet til eleven. Tillitt og åpenhet er grunnmuren for en god og trygg relasjon, og det er viktig å fokusere på relasjonskvalitet for å kunne identifisere negative lærer-elev relasjoner. Da spesielt på relasjonene der eleven er tilbaketrukket og stille. Dette kan forhindre utvikling av alvorlige internaliserte vansker. Studier viser at skolemiljø, undervisning og lærer-elev relasjon, er for de unges utvikling og mental helse, de grunnleggende faktorene. Samtidig viser studier at når lærer-elev relasjonen er god, er det lavere risiko for at elever dropper ut av skolen. Videre rapporteres det om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer, hos elever med et positivt forhold til læreren. Mobbing er en sentral risikofaktor og en utløsende årsak til skolevegring. Regjeringens tiltak for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø er: Kompetanseheving, innføring av opplæringsloven kapittel 9A, som sikrer alle elevers rett til et godt psykososialt skolemiljø, nye regler i barnehageloven, mobbeombud i alle fylker og økonomisk støtte til bekjempelse av mobbing. Antimobbeprogram som f.eks. Olweusprogrammet, er tiltak som blir brukt i skolen. En nyere forståelse, er å se på mobbing som et sosialt fenomen, og som et resultat av sosial samhandling. Sosiale ferdigheter er en forutsetning for å kunne samhandle positivt med andre, og er viktige byggesteiner i sosial kompetanse. Det å kunne regulere følelser og reagere følelsesmessig relevant i ulike situasjoner, på en sosial akseptert måte, er det barn og unge med sosioemosjonelle – og faglige vansker ofte har problemer med. Ferdighetsdimensjoner er samarbeid, selvkontroll, kommunikasjon, selvhevdelse, engasjement, ansvarlighet og empati. Sosial ferdighetsopplæring er tiltak i skolen for å styrke barn og unges sosiale kompetanse