Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2021

Endrestøl, A., Bengtson, R. & Dahle, A. 2022. Kartlegging av klippeblåvinge Scolitantides orion i Norge 2021. NINA Rapport 2113. Norsk institutt for naturforskning. Klippeblåvinge Scolitantides orion er en av vårt lands mest sjeldne og truede dagsommerfugler. Ifølge Norsk rødliste for arter 2021, er klippeblåvinge fortsatt vurdert som kritisk truet (CR). Dette skyldes at man har hatt en kraftig tilbakegang i artens utbredelsesområde i Norge, og at nyere kartlegging av gamle og andre potensielle lokaliteter ikke har resultert i noen nye forekomster av sommerfuglen – med unntak av én ny lokalitet i Sponvika ved Svinesund i Halden kommune i 2017. Arten er også en prioritert art etter naturmangfoldloven. Rapporten oppsummerer funn av klippeblåvinge ved Torpbukta, Monolittbruddet, Hov, Nokkedal, og Sponvika i Halden kommune i 2021. Det ble også gjort søk etter arten på flere lokaliteter i Risør og Tvedestrand kommuner i 2021, men ingen tegn til arten ble funnet på disse lokalitetene. Ved området Torpbukta og omegn i Halden ble det i 2021 funnet 65 egg og to larver av klippeblåvinge. Dette er rekordlavt for alle årene overvåkingen har foregått. Langs Hovsveien ble det funnet 62 egg og to larver. Ved Nokkedal ble det funnet hele 130 egg og tre larver. Det har aldri vært påvist flere individer på denne lille lokaliteten. Vi påviste 44 egg og ingen larver av klippeblåvinge ved Monolittbruddet (inkludert Sveen). I Sponvika påviste vi 101 egg og 14 larver. Også i Sponvika er dette det høyeste antallet egg registrert siden arten ble oppdaget der i 2017. Totalt ble det funnet 402 egg og 21 larver av klippeblåvinge i Halden i 2021, mot 194 egg og 56 larver i 2020. I 2021 ble det samlet inn totalt 32 individer av maur på larver av klippeblåvinge (åtte prøver totalt). Alle prøvene inneholdt maurarten(e) Lasius platythorax/niger, og representerte derfor ikke noe nytt i forhold til tidligere år. Vi har til nå derfor fortsatt påvist 13 arter av maur (fem slekter) på larver av klippeblåvinge, i tillegg til én art på/ved egg av klippeblåvinge. Dette gjelder da totalt for prosjektet i Halden og Tvedestrand i perioden 2010–2021, men ingen tegn til klippeblåvinge i Tvedestrand etter 2012. I tillegg rapporteres blant annet mulige skjøtselstiltak i Sponvika og Hov, og resultater av tungmetallanalyser av smørbukk gjort i et parallelt prosjekt. Vi anbefaler en videre oppfølging av overvåkingen av klippeblåvinge i Halden kommune, og spesielt for området Torpbukta–«Steinbruddet [N]» som er kartlagt årlig siden 2008