Kan du vise tegnet for rød?

Undersøkelsen retter søkelys på interaksjonelle praksiser og guidet deltakelse i skolens undervisningsaktiviteter. Studien undersøker samhandlingen i en undervisningsøkt mellom tre elever og en lærer hvor en av elevene har komplekse kommunikasjonsutfordringer -og kommunikasjonsmessige tilretteleggingsbehov. For å gå dypere inn i dette ser jeg på følgene problemstilling: Hva karakteriserer samhandlingen i en undervisningsaktivitet mellom lærer og tre elever på barnetrinnet, hvor èn av elevene har Down Syndrom og hørselshemming og bruker tegn som sin prefererte kommunikasjonsmåte? Lave og Wenger (1991) skapte en forståelse av at læring i praksisfellesskap skjer gjennom en vektlegging av deltakelse i praksisfellesskap, som er grunnleggende både for hva og hvordan mennesket lærer. Kermit (2016, s.56) beskriver derfor hørselshemmede elevers rolle i sine egne klasser som «besøkende», mer enn selvskrevne deltakere, med de læringsmessige og psykososiale konsekvensene dette kan medføre. Mange hørselshemmede elever har ikke en eneste venn i skolen og opplever oftere utestengelse og negativ adferd fra jevnaldrende enn ungdommer flest. Lave og Wenger (2003 s. 36-41) beskriver legitim perifer deltakelse som en forklaring på en persons deltakelse inn i et sosialt felleskap hvor læringen skjer som en integrert komponent. Det er her snakk om hvordan vi mennesker lærer som en del av sosiale sammenhenger. Det er godt dokumentert at elever med hørselshemming og utviklingshemming lett kan bli kommunikativt isolert, der de ofte er alene eller er i ett lite mindretall blant elever og lærere som ikke behersker eller forstår deres viktigste kommunikasjonsmodaliteter (Keating & Mirus, 2003). Det å studere samhandlingsstrategier i atypisk interaksjon, hvor blant annet multimodale aspekter av interaksjonen er av interesse. Krever en metodisk tilnærming og et forskningsdesign som kan fange opp samhandlingens detaljer. Noe som førte til at videoopptak ble sett på som eneste aktuelle innsamlingsmetode. Dette ble transkribert og analysert i samarbeid, men en større forskningsgruppe som dette masterprosjektet er en del av. God og riktig kompetanse er avgjørende for å kunne forebygge kommunikativ isolasjon, skape et inkluderende læringsfellesskap og gi god opplæring til elever med komplekse tilretteleggingsbehov. I denne undersøkelsen hvor vi har sett på sosial interaksjon mellom en elev med komplekse kommunikasjonsutfordringer, lærer og jevnaldrende elever så vi at en slik kompetanse ikke bare omfatter et individuelt fokus på eleven med komplekse kommunikasjonsutfordringer, men inkluderer alle deltakerne. Vi kan konkludere med at kompetansen til pedagogen, er avgjørende for å øke inkluderingen og deltakelsen av elever med komplekse kommunikasjonsutfordringer, det er viktig at de for den oppfølgningen og tryggheten som krever for å kunne øke inkluderingen