Den flerdimensjonale kroppen - en kvalitativ studie av flerkulturelle jenters kroppslige og kjønnede erfaringer i ungdomstiden

Bakgrunn: Kunnskapen om flerkulturelle jenters helse er mangelfull. Forskningslitteraturen trekker frem kulturelle spenninger, kjønnede normer, negativt kroppsbilde og ulike former for diskriminering og rasisme som mulige ‘problemområder’, men få studier synes å ta for seg de ulike dimensjonene ved den subjektive og helhetlige kroppen som disse jentene erfarer sine verdener med. Hensikten med studien er å løfte frem og utforske hvordan flerkulturelle jenter erfarer seg selv og sine kropper ulikt i ulike situasjoner, for på denne måten å kunne åpne opp for nye forståelser av forholdet mellom deres levde erfaringer og helse. Problemstilling: Hvordan erfarer flerkulturelle jenter i Norge seg selv og sine kropper ulikt i ulike situasjoner? På hvilken måte kan disse erfaringene bidra til å belyse deres helse? Teoretisk forankring: Studien er forankret i en fenomenologisk vitenskapsteoretisk tradisjon, og drar veksler på fenomenologiske tenkere som Drew Leder, Simone de Beauvoir, Franz Fanon og Sara Ahmed. Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og baserer seg på ni individuelle intervjuer av flerkulturelle jenter på videregående skoler i Norge. Samtlige deltagere hadde enten innvandret til Norge i ung alder, eller var selv født og oppvokst i Norge med minst én innvandrerforelder. Intervjuene ble fortolket og analysert ved hjelp av tematisk analyse. Funn: Studien belyser ulike former for kroppslig erfaring gjennom tre temaer: kroppen som inngang, kroppen som hinder og kroppen som bro. På et vis berører de ulike temaene forskjellige dimensjoner ved jentenes kroppslige væren i verden; det handler om eksplisitte og implisitte dimensjoner ved kroppslighet, synlige så vel som skjulte. Med den flerdimensjonale kroppen som felleskroppslig utgangspunkt og overordnet analytisk begrep, synliggjør diskusjonen et viktig forhold mellom flerkulturelle jenters helse og deres ulike måter å være i verden på – som både konkrete og erfarende kropper – samt hvordan dette forholdet videre er innvevd i større sosiale og kulturelle kontekster