Hva mener ungdomsskoleelever lærere kan bidra med for å øke skolefaglig motivasjon?

Sammendrag Skolens mandat er å «legge til rette for læring for alle elever, stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.» s.18 (Læreplanverket, 2020). Denne oppgaven tar utgangspunkt i skoleinterne forhold i læringsmiljøet som læreren kan gjøre noe med; klasse-ledelse, didaktikk i undervisningssituasjoner og lærer – elev relasjonen. Målet med oppgaven er å fremme elevers budskap til en lærer. Med utgangspunkt i at hver enkelt elev møter skolen med et sett av verdier og holdninger. De har alle sitt behov for å lykkes og vokse faglig. Hvordan hver enkelt elev opplever møtene med læreren er betydningsfullt. Tidvis ytres det at skolens praksis ikke evner å nå alle elever ut i fra deres ståsted. Lærere er ulike og elever lærer ulikt. Av den grunn kan elever oppleve lærere som en ressurs eller et problem for deres skolefaglige motivasjon. Da er tiden inne for å spørre ungdomsskoleelever hva de mener læreren kan bidra med for å være en ressurs. Forskningens tilnærming er abduktiv. Svarene på problemstillingen ble avgrenset av forskningsspørsmålene. Empirien resulterte i eksplisitte og implisitte meninger og opplevelser som et budskap til lærere. Funn fra undersøkelsen kan ha verdi for lærere som søker hvilke tanker og behov elever fremmer for å øke motivasjonen. Brevmetoden ble gjennomført i en randomisert 9.klasse. For å synliggjøre nærhet til ungdomsskoleelevers meninger gjennomføres studien med en kvalitativ metode. Hvor den hermeneutiske og fenomenologiske tilnærmingen bidro til å ivareta elevens stemme i undersøkelsen og i forskningen i sin helhet. Anvendelsen av brevmetoden har sine fordeler med elementer fra både intervjumetoden og kvantitativ metode. Svarene fra de gitte spørsmålene og fortellinger fra ungdommene utgjør oppgavens datamateriell. For å komme frem til ekstrakten av informantens ytringer er det anvendt ulike analysemetoder. Hovedtrekkene viser først og fremst kompleksiteten for elevers muligheter for å øke skolefaglig motivasjon, med utgangspunkt i elevens grad av selvoppfatning om skolefag og lærerens opparbeidede legitimitet. Empirien viser nærmest unisont betydningen av arbeidsro, som kan lede til orden og struktur. I undervisningssituasjoner viser elevene til betydningen av lærerens faglige- og didaktiske kunnskap og formidlingsevnen. Dernest strukturen i undervisningsforløpet, med rom for vurderinger underveis. Flere elever viser til behovet for autonomistøttende lærere, eksempelvis valg av oppgaver og medbestemmelse. Elever sitter med ulike erfaringer for å få dekket sine behov for emosjonell og instrumentell støtte. Derfor søker de en mer aktiv lærer for å kunne øke sin kompetanse. Noen elever peker på å bli mer sett og hørt av læreren. To elever fremmer lærerens strenghet på ulike vis. Elevene verdsetter anerkjennende kommunikasjon og tillit. Tre elever løfter frem bemerkelsesverdige opplevelser fra lærerens side som omhandler å ikke ha blitt motivert av læreren og hvor det ene forholdet kan tolkes som stigmatisering av eleven. Elevenes budskap har en implisitt dimensjon som handler om noe mer enn lærerens fagkunnskap og didaktikk. Med andre ord; kunsten å være lærer. For det handler om noe uforutsigbart som å møte hver enkelt elevs blikk. Gripe fatt i dem med autentiske møter og kreativitet slik at de vokser faglig. Først da blir det enklere for elevene å oppleve lærelyst og tro på egen mestring