Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement

Berg, M. & Bergan, M.A. 2022. Bekkeundersøkelser i Heim og Surnadal - Problemkartlegging og tilstandsvurdering i bekker og småvassdrag med anadrom laksefisk som biologisk kvalitetselement. NINA Rapport 2086. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger og problemkartlegging på anadrom strekning i totalt 50 vannforekomster i gamle Halsa (n=40) og Surnadal kommune (n=10). Tetthet av ungfisk er benyttet til å angi en økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement. Videre har miljømessige flaskehalser, herunder menneskeskapte påvirkninger, som har risiko for å endre, eller allerede har endret naturtilstanden i vannforekomstene blitt forsøkt identifisert. Det ble påvist laksefisk i 35 av de i alt 50 undersøkte vannforekomstene (70 %). Fravær av fiskesamfunn skyldes naturlig vandringsbarriere i overgangen til sjø, at bekken/elva er uegnet for fisk eller menneskeskapte påvirkninger. Totalt ble det fanget 470 ørretunger (92,5 %) og 38 laksunger (7,5 %). Ørret dominerte fangstene i alle undersøkte bekker/elver. I de 35 bekkene/elvene det ble påvist ørret, ble det fanget årsyngel på kun 18 av totalt 46 stasjoner (39 %). Ørretunger med alder ett år eller eldre (≥ 1+) ble påvist på alle stasjonene med unntak av en. Det ble påvist laksunger i åtte av vannforekomstene, men kun registrert årsyngel av laks i en av disse. I syv vannforekomster hindrer menneskeskapte fysiske barrierer fisk i å utnytte det naturlige utbredelsesområdet. Med frie vandringsveier opp til naturlig barriere ville disse gitt totalt 872 meter ekstra anadrom strekning. En samlet vurdering av økologisk tilstand med laksefisk som biologisk kvalitetselement på til sammen 43 stasjoner resulterte i at fjorten stasjoner fikk «svært dårlig tilstand» (33 %), tolv stasjoner «dårlig tilstand» (28 %), seks stasjoner «moderat tilstand» (14 %), tre stasjoner «god tilstand» (7 %) og åtte stasjoner «svært god tilstand» (18 %). Enkelte bekker er naturlig fisketomme, mens andre mangler forventede aldersgrupper av laks- eller ørretunger. For noen av disse kan man peke på konkrete forhold i bekken/elva som hovedårsak, mens andre krever oppfølgende undersøkelser og en grundigere metodisk tilnærming. Det avdekkes behov for tiltak i mange av de kartlagte vassdragene. Dette omfatter innsats for å bedre oppgangsforholdene i både hovedløp og sidevassdrag, avbøtende tiltak mot forurensing/forsøpling samt bedre gytemuligheter og oppvekstsvilkår. Funn av laks (smolt) med opphav fra settefiskanlegget til Lerøy i Sandåa i Valsøyfjord gir grunn til bekymring knyttet til den genetiske integriteten i vassdraget og nærliggende elver. Videre er laksefiskbestander i små anadrome vassdrag som har utløp i ubeskyttede fjordområder uten et særskilt vern mot rømt laks og lakselus (ikke nasjonale laksefjorder) spesielt utsatt. Fjordområdene som de undersøkte vannforekomstene i Halsa og Surnadal har utløp i tilhører denne kategorien, men der omfanget av effektene som rømt laks og lakselus har på de ville laksefiskbestandene er ukjent. Sum-belastningene som sjøørret (og laks) opplever i ferskvanns - og sjøfasen vil uavhengig av dette være avgjørende for om det er mulig å ha og opprettholde livskraftige bestander. Våre resultater og andre undersøkelser har vist at omfanget av inngrep og forurensing øker med tiden i bekker og småvassdrag i Midt Norge. Det viktigste tiltaket vil være å verne eksisterende vassdragstrekninger og nedbørfelt for ytterligere inngrep, endringer og belastning. Samtidig ser vi positive effekter av rettede tiltak i vannforekomster, som ikke tilfredsstiller vannforskriftens mål om minimum «God» økologisk tilstand