«Så begynte jeg å synes veldig synd på meg selv, her prøver vi faen å redde verden, og så jobber vi oss syke». En kvalitativ studie om emosjonelle belastninger hos saksbehandlere i barnevernet.

Barnevernsansatte er i toppsjiktet på statistikkene som omhandler emosjonelt stress, arbeidsrelaterte helseproblemer, sykefravær, vold og trusler, samt en høy gjennomtrekksrate, såkalt turnover. Tema for denne oppgaven er emosjonelt arbeid og belastninger i yrkesrollen som saksbehandler i barnevernet. Formålet med studien var å utforske hva saksbehandlere i barnevernet opplever som belastende, hvordan dette påvirker dem, og hva de selv trekker frem som viktig for å forebygge, håndtere og mestre de arbeidsrelaterte emosjonelle belastningene. Dette er en kvalitativ studie som bygger på teorier om menneskelig erfaring (fenomenologi) og fortolkning (hermeneutikk). Datagrunnlaget er basert på semistrukturerte individuelle intervjuer med fem saksbehandlere ved fire barneverntjenester i to fylker. Hovedfunnene viser at høy arbeidsbelastning, tidspress, stor ansvarsfølelse og manglende oppfølging og ivaretakelse, å motta trusler og være vitne til klienters historier, særlig barn, var svært belastende. De organisatoriske forholdene begrenset saksbehandlernes mulighet til å utføre godt og grundig barnevernsfaglig arbeid. For stor arbeidsbelastning med påfølgende følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet var den mest fremtredende emosjonelle belastningen ved jobben. Høy turnover påvirket også det trygge arbeidsmiljøet. Det fremgår av funnene at disse belastningene var noe som påvirket saksbehandlernes helse, fysisk og psykisk. Hovedfunnene knyttet til forebygging og håndtering av belastningene var trygt og godt arbeidsmiljø, regelmessig veiledning, oppfølging og ivaretakelse av saksbehandlerne, samt en tilgjengelig ledelse. Funnene viste også at ansiennitet og relevant erfaring var en positiv faktor. Tilstrekkelig ressurser viser seg å være det viktigste for å forebygge og håndtere de organisatoriske belastningene, da de andre tiltakene og faktorene ikke kunne kompensere tilstrekkelig for dette. Informantene var oppriktig glad i jobben sin og mange av de menneskene de møtte, og var en motivasjonsfaktor til å fortsette i jobben til tross belastningene. Konklusjonen er at organisatoriske forhold som tidspress, stor saksmengde, manglende oppfølging og ivaretakelse samt høy turnover i kollegagruppen ble ansett å være særlig belastende for informantene. Det kan tyde på at de organisatoriske forholdene resulterte i en stressfylt og uoverkommelig arbeidshverdag, ble en ytterligere belastning i tillegg til at jobbens kjerne, mellommenneskelig samhandling med klientene, som i seg selv kan være svært belastende