Analyse av usikkerheten til simulert snølast i varierende klima : påvirkning på pålitelighet ved endring av marksnølastkart

Per i dag er NS-EN1991-1-3:2003/NA:2008 den gjeldende standarden for snølaster på konstruksjoner i Norge. Snølastkartet fra denne standarden gir verdier for karakteristisk marksnølast for alle eksisterende kommunesentre før endring av kommunestrukturen i 2020. Utviklede snølastmodeller, økt mengde med målte verdier og kunnskap om snøforhold, har gitt nok grunnlag for å kunne oppdatere det gjeldende snølastkartet. Det simulerte snølastkartet fra seNorge anses som et brukbart alternativ til det gjeldende snølastkartet. Denne masteroppgaven tar sikte for å dokumentere usikkerheten knyttet til det simulerte snølastkartet og hvordan det påvirkes av ulike klimaforhold og topografi. Som følge av dette ble Norge inndelt i klimasoner med utgangspunkt i temperatur og vinternedbør. Usikkerhetsanalysen ble gjennomført ved å sammenligne simulert snøvannekvivalent med tilsvarende målte verdier for de inndelte klimasonene. Avviket mellom simulert og målt verdi ble benyttet til å framstille en usikkerhetsfordeling av det simulerte kartet. Resultatene av innsamlet data fra metrologiske stasjoner viser at klimaforhold og topografi har påvirkning på estimeringen av simulerte verdier for snøvannekvivalent. Videre tar oppgaven for seg dimensjonering av en takbjelke og hvordan endringer i snølastverdiene kan påvirke påliteligheten. For å undersøke dette nærmere ble det utarbeidet to scenarioer med ulike snølaster. I teorien skal kun en endring i snølastverdien ved dimensjonering være utslagsgivende for pålitelighetsresultatet. På bakgrunn av dette ble alle andre variabler som inngår i pålitelighetsanalyse hensyntatt, slik at alle variablene med tilhørende usikkerhet representerer det samme for begge scenarioene. Målet med dette er som nevnt å isolere hvilken effekt en endring i snølastkart ved dimensjonering har å si på påliteligheten. Resultatene viser at snølastfordelingene benyttet i pålitelighetsanalysen med tilhørende usikkerhet for de to scenarioene ikke representerte den samme fordelingen. På bakgrunn av dette var det ikke mulig å isolere den ønskede effekten. Omsider konkluderes det med anbefalinger på hvilke tiltak og justeringer som eventuelt er nødvendig for å optimalisere utbytte av det simulerte kartet