Psykososialt arbeidsmiljø og pensjoneringsplaner. En kvantitativ studie av sammenhenger mellom psykososialt arbeidsmiljø og pensjoneringsplaner for norske arbeidstakere i ulike yrkesgrupper

Denne studien tar for seg sammenhenger mellom psykososialt arbeidsmiljø og pensjoneringsplaner. Studien forsøker videre å avdekke hvordan ulike yrkesgrupperinger kan ha ulike slike sammenhenger – som er av størst interesse i denne oppgaven. Det å gå av med pensjon er noe de aller fleste gjør på et tidspunkt, noe som også dermed utgjør et meget viktig tema for forskning. Temaets relevans blir ytterligere forsterket av de demografiske endringene som foregår i samfunnet – som gjør at det nå er et økende behov for å stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge sine yrkeskarrierer. Arbeidsmiljøfaktorer har lenge blitt ansett å ha stor betydning for pensjoneringstidspunkt, og det er derfor ofte påpekt at oppdatert kunnskap om dette er av stor viktighet. Det finnes dog ikke mye forskning på hvordan ulike yrkestyper kan påvirkes forskjellig av arbeidsmiljøet, noe denne oppgaven søker å bidra med. Studien har en kvantitativ design, og baseres på datamateriale fra spørreundersøkelsen «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLAG) hvor det benyttes data som er innsamlet på to ulike tidspunkter: i 2008 og 2017. I NorLAG-undersøkelsen er «Arbeid og pensjonering» et av fire spesifikke temaområder, som i høy grad er relevant for denne studien. Variabelen som benyttes som avhengig variabel er planlagt pensjoneringsalder (når de arbeidsaktive respondentene på innsamlingstidspunktet har planlagt å gå av med pensjon). Uavhengige variabler som benyttes er variabler som beskriver respondentenes opplevelse av ulike aspekter av det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Et stort antall relevante kontroll- og situasjonelle variabler inkluderes i analysene. For å teste hypoteser og besvare problemstillingen, anvendes mer eller mindre avanserte statistiske teknikker. Blant annet gjennomføres logistiske regresjonsanalyser både på data fra 2008 og 2017, for hele utvalget, og gruppert etter yrkestyper. Resultatene av analyser av datamaterialet blir knyttet opp mot mye tidligere forskning på pensjonering, samt eksisterende teorier. Eksempelvis benyttes push og pull-teori og swAge-modellen (sustainable working life for all ages). Push og pull-teori går ut på at det er ulike kategorier av årsaker til at en ønsker å pensjonere seg eller fortsette å jobbe. SwAge-modellen er utviklet for å kunne si noe om avveiningene en (eldre) arbeidstaker står overfor når hen skal avgjøre å enten pensjonere seg eller fortsette å jobbe, og tar høyde for både individuelle faktorer, så vel som faktorer på arbeidsplassen og i samfunnet generelt. Studien avdekker flere ulike sammenhenger mellom arbeidsmiljø og pensjoneringsplaner, samt sammenhenger for andre inkluderte variabler. Blant funnene er at visse arbeidsmiljøvariabler viser betydelige sammenhenger med pensjoneringsplaner, både for hele utvalget som ett, samt for de enkelte yrkesgruppene. Det avdekkes også en utvikling over tid, som har skjedd mellom de to tidspunktene for innsamling av benyttede data