Lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring

I et historisk perspektiv har alltid lek vært en del av den norske skolen og norske læreplaner, men i variert grad og med ulikt fokus. I masteremne begynneropplæring har lek – og lekende tilnærming vært et helt sentralt emne, men i min tidligere gjennomgåtte lærerutdanning har det vært et lite diskutert tema. Ved utarbeidelsen av fagfornyelsen, den nye læreplanen «Kunnskapsløftet 20» ble det lovet økt oppmerksomhet på de yngste elevene i skolen sitt behov for lek og utforsking. Dette dannet grobunn for min interesse for å få et innblikk i hvordan lekens egenverdi og lekens nytteverdi, samt lekende tilnærminger praktiseres i skolen. Som avgrensning av oppgaven rettes denne studien mot norskfagets begynneropplæring, med fokus på den første lese- og skriveopplæringen. Problemstillingen i masterstudien lyder som følger, Hvordan forstår og anvender lærere lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring? Masterstudien innehar også to forskningsspørsmål 1) Hva sier lærere at de gjør når det gjelder lek og lekende tilnærminger? 2) Hvilke forutsetninger bør være på plass for at lærere gjennomfører mer lek og lekende tilnærminger? Det teoretiske rammeverket for denne masterstudien er både norskfaglig og pedagogisk. Den norskfaglige delen innebærer sentrale teorier og litteratur om begynneropplæring, tilnærminger og metoder i den første lese – og skriveopplæringa. Den pedagogiske delen omhandler først et historisk perspektiv på lek – og lekende tilnærminger i den norske skolen. Deretter defineres sentrale begrep og det redegjøres for sentrale teorier og litteratur knyttet til bruk av lek i skolen, helhetlig læringssyn, forholdet mellom lek og læring, samt hva som påvirker læreres bruk av lek. Til slutt redegjøres det for rommet som den tredje pedagog, som er en rammefaktor for gjennomføring av lek – og lekende tilnærminger. I dette masterstudiet har jeg benyttet forskningsmetoden semistrukturert kvalitativt intervju. Jeg har intervjuet seks lærere som jobber med begynneropplæring på småtrinnet i den norske grunnskolen. Felles for informantene er deres engasjement og interesse for lek, lekende tilnærming og fysisk aktivitet. De begrunner dette blant annet med et helhetlig læringssyn, tilpasset opplæring og at det skal være gøy å være på skolen og lære. Informantene beskrev hvordan de praktiserer lek – og lekende tilnærming i norskfagets begynneropplæring, men også i begynneropplæringa generelt. De pekte på rammefaktorer som de opplever skaper muligheter og begrensninger for lek – og lekende tilnærming i skolen