En evaluering av radiologenes teknologiske hverdag - På hvilken måte kan teknologi påvirke radiologenes arbeidsmengde og arbeidsbelastning?

Sammendrag Bakgrunn: I flere år har man sett en økt etterspørsel etter radiologiske tjenester. Dette skyldes delvis befolkningsvekst, økt overlevelse av medisinsk behandling og avansert alder. I tillegg er moderne kreftdiagnose og terapi svært bidragende faktorer. Videre har befolkningen generelt blitt mer kunnskapsrike og kvalitetsbevisste til ulike helsetilbud. Dette er en ønsket utvikling fra regjeringen. Samtidig ser man at denne utviklingen utfordrer bærekraften i helsevesenet. Teknologiske fremskritt, særlig introduksjonen av kunstig intelligens, regnes som en vesentlig del av løsningen for å møte disse økte kravene. Imidlertid kan introduksjon av ny teknologi og metodikk ha en negativ innvirkning på arbeidsprosesser blant fagfolk innen radiologi. Det er tegn på økt utbrenthet og depresjon blant radiologer, og flere land sliter med rekruttering. Med dette som bakgrunn har det blitt utført en kartleggingsstudie med følgende problemstilling: På hvilken måte kan teknologi påvirke radiologens arbeidsmengde og arbeidsbelastning? Målet var å finne ut hvordan teknologiske arbeidsprosesser påvirker radiologenes arbeidshverdag. Materiale og metode: Det er utført 13 semistrukturerte dybdeintervjuer ved en radiologisk avdeling i Helse Sør-Øst. Intervjuene ble foretatt første kvartal 2021, og utvalget består av 11 radiologer og 2 ledere. Studien er gjennomført med eksplorerende design, og en kvalitativ metode som følger stegvis-deduktiv induksjon med induktiv teoriutvikling. Resultater: Funnene viser at teknologi påvirker radiologenes arbeidsmengde og arbeidsbelastning i aller høyeste grad. Teknologi gjør det mulig å produsere større volumer raskere. I tillegg blir datamaterialet stadig mer komplekst. Flertallet av informantene fremhever teknologi som positivt for pasientene, men vekter det mer negativt for egen arbeidshverdag. Teknologi har ført til mer stillesitting og isolasjon. Studien viser at dette kan belaste informantenes fysiske og psykiske helse, selv om arbeidsmengden ikke er overveldende. I denne studien var det full enighet om tilfredsstillende arbeidsmengde. Graden av bemanning blir sett på som helt avgjørende for denne oppfatningen. Det er mye som tyder på radiologgruppen på det aktuelle sykehuset ønsker å opprettholde et skille mellom teknologi og medisin, selv om yrket har blitt svært teknisk. Studien avdekker at nesten halvparten av radiologene ville valgt et annet yrke hvis valget var på nytt i dag. Teknologi blir utpekt som hovedårsak. Det er mye som tyder på at radiologene i studien er mer skeptisk til kunstig intelligens enn de ønsker å gi uttrykk for. Konklusjon: Studien viser at teknologi er et mektig verktøy som kan påvirke arbeidsmengde og arbeidsbelastning i ulike retninger. Teknologi kan avlaste, men også belaste radiologene. Litteratursøk i forbindelse med denne studien avdekker lite fokus fra helsemyndighetene på hvordan man skal ivareta helsepersonell i den høyteknologiske arbeidshverdagen. Studien foreslår derfor mer forskning og bevissthet rundt teknologiens effekt på helsearbeidere. Nøkkelord: radiolog, arbeidsmengde, arbeidsbelastning, teknologi, dataeksplosjon, kunstig intelligens, hjemmekontor, digital sårbarhet, berettigelse og overdiagnostikk