Koronapandemiens påvirkning på veksten i forbrukslånmarkedet.

Covid-19 er et virus som har rammet markeder i samfunn over hele verden. Forbrukslånmarkedet i Norge er et av mange markeder som har blitt påvirket av pandemien. Når husstander eller enkeltpersoner opplever økonomiske problemer, ønsker å gjøre noe gøy, eller kjøpe fine ting er det mange som benytter seg av kredittkort eller forbrukslån. Spesielt økonomiske problemer er en viktig del å se på. Nesten alle nyhetsartikler de tre første månedene med koronaspredning rundt i samfunnet har vi lest om ekstreme permitteringsbølger og arbeidsledighet. Det var fremstilt på en slik måte at det virket som at flertallet av befolkningen ble hardt påvirket økonomisk av koronapandemien. Slik viser det seg å ikke være. Funnene vi har gjort gjennom kildene vi har brukt i oppgaven og den kvalitative metoden viser at flertallet av befolkningen ikke er økonomisk rammet av koronapandemien. Tvert imot viser funnene at folk nå har bedre råd fordi man bruker mindre penger og fordi man har blitt mer oppmerksom på økonomien sin. For å forstå markedssituasjonen har vi gått nærmere inn på utviklingen forbrukslånmarkedet har hatt fra finanskrisen og frem til i dag. Markedet har vært i sterk vekst siden finanskrisen noe som skyldes mangel på regulering og et svært attraktivt marked for tilbyderne. Det har kommet mange nye aktører inn i markedet som spesialiserer seg på forbrukslån sammen med eksisterende aktører som har diversifisert bankvirksomheten sin til forbrukslånmarkedet. Mangel på regulering har ført til at banker i stor grad har kunnet opptre som de selv ønsker og har hatt muligheten til å selv vurdere hva man regner som en god og dårlig kunde. Dette åpnet opp muligheten for kunder som fikk avslag hos eksisterende banker i markedet til å forsøke å søke lån i de nye bankene i markedet. Grunnet dårlige kredittvurderinger fikk kundene tilbud fra minst en bank selv om de ikke kunne betjene lånet, noe som førte til at mange kunder havnet inn i en refinansieringsspiral. Hovedårsaken til at nedgangen av vekst i markedet vil fortsette er gjeldsregisteret sammen med forskriftsreguleringen. Koronapandemien er bare en av flere årsaker til nedgangen, men kan ha bidratt til ytterligere nedgang mot det vi har sett før. Når koronapandemien går mot slutten, tror vi det vil komme en liten økning i veksten i markedet for forbrukslån fra det punktet det er på i dag. Det vil ikke nødvendigvis si at det kommer til å være vekst i markedet, men at nedgangen trolig blir mindre enn i dag. Dette tror vi fordi befolkningen har mye å ta igjen av reiser og aktiviteter hvor forbruket i samfunnet da vil øke. Endringen av veksten i markedet etter korona tror vi kommer til å bli midlertidig. Sammen med gjeldsregisteret og utlånsforskrifter så er det en ny regulering kalt kapitalkravs-forordningen som trolig trer i kraft tidsmessig som land begynner å åpne opp igjen. Forordningen omhandler økt kapitaldekning på misligholdte lån og krever at misligholdte lån skal nedskrives med 100% i løpet av tre år som misligholdt. Det vil kunne føre til at gamle misligholdte lån i porteføljen til bankene må nedskrives. En massenedskrivning av misligholdte lån kan på kortsikt føre til at bankens utlånsevne vil bli svekket. En annen viktig faktor som er svært aktuell er forslag fra Finansdepartementet om endring i utlånsforskriften hvor det blant annet foreslås å fjerne fleksibilitetskvoten og redusere maks gjeldsgrad