Fagbrev på jobb: En alternativ modell for opplæring og styrket rekruttering i Telekommunikasjonsmontørfaget

Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan voksne hjelpearbeidere i Telekommunikasjonsmontørfaget opplever deres nye opplæringssituasjon gjennom Fagbrev på jobb-ordningen. Ordningen som ble vedtatt i 2018 er en ny vei til å fullføre videregående kompetanse med fagbrev, og deltakernes opplevelse av denne ordningen er ikke tidligere beskrevet. Oppgaven vil også utforske hvilke muligheter og utfordringer som ligger innenfor Fagbrev på jobb-ordningen for involverte aktører som regjering, fylkeskommune, bedrift, for bransjen og for kandidater. I tillegg undersøkes spørsmålet om kvaliteten på fagarbeiderne som kommer gjennom alternative opplæringsmodeller slik som Fagbrev på Jobb og Praksiskandidatordningen. Oppgavens hovedproblemstilling er hvordan opplever voksne Fagbrev på jobb-kandidater i Telekommunikasjonsmontørfaget situasjonen sin med opplæringen i bedrift. Det vil også være to underliggende forskningsspørsmål som går utenfor deltakernes opplevelse mer spesifikt, men som vil være nyttig med tanke på å belyse organisering av opplæringen innen ordningen, rekrutteringsproblematikk og ordningens legitimitet innen bransjene som skal ta den i bruk. Dette er en kvalitativ studie, hvor fire kandidater med opplæringskontrakt i Telekommunikasjonsmontørfaget innenfor Fagbrev på jobb-ordningen, er intervjuet om sine opplevelser med det å være voksen i et yrkesfaglig opplæringsløp. Informantene arbeider alle sammen ved samme elektroentreprenør og har fått tilbud om å ta fagbrev grunnet manglende rekruttering av Telekommunikasjonsmontører, og liten tilsøking av lærlinger fra videregående skole. Studien viser at til tross for at indre motivasjon fremheves som en betydelig suksessfaktor for voksnes læring av flere, er informantene i denne undersøkelsen kanskje først og fremst drevet av ytre motivasjonsfaktorer. Informantene i denne studien er samstemte om at betalt tid til opplæring vil være viktig for dem og deres læring. Dette bekrefter hva tidligere studier om voksne under utdanning sier, men i tillegg fremhever informantene tid til samarbeid seg imellom som noe som vil kunne ha stor betydning for deres læring. I oppgaven blir det også presentert data som sammenligner hvordan det går med praksiskandidater og lærlinger på fagprøven, da de som tar fagbrev som praksiskandidat ofte har lik bakgrunn som de som ender opp i Fagbrev på jobb-ordningen. Resultatene viser at praksiskandidater gjør det vesentlig bedre enn lærlinger på Fagprøven innenfor elektrofagene. Masteroppgavens hovedkonklusjon er at det må settes av betalt arbeidstid til det teoretiske VG3-kurset slik at kandidatene kan samarbeide og dra nytte av hverandres erfaringer, men også gjøre den nye opplæringssituasjonen overkommelig med tanke på de voksnes kandidatenes livssituasjon. Før VG3-kurset starter bør kandidatene få et kurs eller teoretisk opplæring på et lavere nivå. Dette punket blir desto viktigere om kandidatene har negative erfaringer med teoribaserte opplæringssituasjoner fra tidligere