Hvordan kan idrettslag arbeide med å skape inkludering og deltakelse samt styrke selvfølelse og sosial kompetanse for minoritetsungdommer?

Denne masteroppgaven er en kvalitativ oppgave der det er blitt brukt intervjuer fra minoritetsungdommer, som er medlem av et idrettslag på Tøyen. Opphavet til oppgaven baserer seg på Tøyenløftet, et områdeprogram som i 2015-2018 øremerket midler til å skape endringer og nye tiltak og muligheter for innbyggerne på Tøyen. Området har vært, og er, fortsatt preget av relativ fattigdom, trangboddhet og kriminalitet. Et av tiltakene som kom styrket ut av Tøyenløftet, var idrettslaget på Tøyen. I tillegg fikk Tøyenløftet også kritikk, der flere politikere konkluderte i ettertid at midlene heller skapte polarisering, fremfor å hjelpe utsatte barn og unge som allerede var bosatt i området. Dette har ført til Indre-Øst-satsingen, som skal vare fra 2019-2026. Et av tiltakene som videreføres i Indre-Øst-satsingen, er idrettslaget på Tøyen. Dette idrettslaget kan være et eksempel på hvordan andre idrettslag kan arbeide med inkludering, deltakelse og styrkingen av selvfølelse og sosial kompetanse. Formålet har vært å skape et bilde av hvilken rolle et idrettslag kan ha i kampen om å kunne skape muligheter og deltakelse for minoritetsungdommer som lever i et område med strukturelle og sosioøkonomiske utfordringer. Denne oppgaven ønsker å gi et bilde på hva idrett og inkludering kan bety for den enkelte i utsatte miljøer for å se om det kan bidra til å unngå at en velger å oppholde seg i utsatte miljøer gatelangs og dermed kan stå i fare for å havne utenfor samfunnet. Oppgaven beskriver gjennom teori og drøfting hvordan idrettslaget og deres medlemmer oppnår de fire forskningstemaene; inkludering, deltakelse, selvfølelse og sosial kompetanse. Disse begrepene kan ofte være i lav grad for mange utsatte ungdommer som ikke har et felles sunt miljø å være i. Idrettslaget viser seg å være en viktig arena for å kunne tilfredsstille fritiden for veldig mange av ungdommene på Tøyen. Likevel ser det ut som at idrettslaget trenger flere ressurser fra andre instanser for å bedre kunne legge til rette for å inkludere flere minoritetsungdommer i området. Selv om idrett ikke passer for alle er det for mange de sosiale aktivitetene på kveldene og fridagene, de frivillige arbeiderne og samholdet innad som gjør at idrettslaget skiller seg mer ut fra mange andre idrettslag i Norge. På denne måten kan dette arbeidet være avgjørende for mange utsatte barn og unges oppvekst og fremtid