Pålegg om overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse : en gråsone mellom ekspropriasjon, rådighetsinnskrenkning og påbud

Denne avhandlingen tar for seg det nye forslaget til plan- og bygningsloven § 31-9, som skal gi kommunene adgang til å pålegge private grunneiere å gjennomføre tiltak for bedre håndtering av overvann. Med utgangspunkt i NOU 2015: 16 og høringsnotatet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir det avdekket enkelte svakheter som harmonerer dårlig med det øvrige lovverket. Prinsippet om at grunneier er ansvarlig for overvann på egen eiendom blir belyst. Gjennomgangen avdekker at prinsippet baserer seg på «forurenser-betaler- prinsippet», et prinsipp hentet fra miljøretten. Miljø og overvann sammenfaller ikke på alle punkter, og det anbefales å skille mellom overvannsproblemer i vid og snever forstand. Videre har virkemiddelet som legges til grunn i forslaget til pbl. § 31-9 vist seg å være annerledes enn tilsvarende hjemler i det øvrige lovverket. Det ble derfor nødvendig med en nærmere undersøkelse av hva pålegg er. Ved gjennomgangen viser jeg at de forutsetninger som normalt legges til grunn ved pålegg ikke stemmer overens med lovforslaget, og at virkemiddelet derfor ikke burde kategoriseres som et klassisk pålegg. Overveielser knyttet til internasjonal rett har vist seg fraværende i lovarbeidet. Det øker risikoen for at lovforslaget ikke samsvarer med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. Gjennomgangen av konvensjonen og rettspraksis vitner om at lovforslaget trolig er på grensen av det som følger av det europeiske forholdsmessighetsprinsipp. Jeg anså det derfor nødvendig å avdekke hvorvidt lovforslaget er i overensstemmelse med forpliktelsene. Hensikten med avhandlingen er å kaste lys over de utfordringer som lovforslaget reiser, snarere enn å finne klare svar