Overvannshåndtering i overordnede kommunale planer

Klimaendringer vil medføre kraftigere regnskyll som opptrer oftere, som vil resultere i mer overvann på avveie. Å føre overvannet opp i dagen vil kunne redusere belastningen på ledningsnettets kapasitet i et stadig mer urbanisert bybildet. Det er behov for å allerede på en overordnet plannivå etablere forståelse for at eksisterende grøntområder må bevares og arealer må avsettes for å lede overskytende overvann til egnede resipient. Kommunen har som planmyndighet det endelige ansvaret for å omstille samfunnet slik at de negative konsekvensene av klimaendringene minimeres. Det er da viktig med en overvannsstrategi som er gjennomgående forankret på alle plannivå fra kommunens planstrategi til byggesak. Denne oppgaven har som mål å vurdere hvordan utvalgte kommuner ivaretar overvann i overordnede plandokumenter. Mange kommuner har utført omfattende arbeid i forbindelse med overvannshåndtering. Kommunen har dog en vei å gå for å etablere en bredere forankring av overvannshåndtering på overordnede plannivå. Plandokumentene henviser ofte til veiledere i stedet for å utarbeidet konkrete mål og planbestemmelsersom er aktualisert for kommunens lokale forhold. Det krever mye av brukerne og overlater viktige vurderinger til reguleringsplan og byggesaksbehandling. Kommuner med egen kommunedelplan for overvann skiller seg ut ved å omtale en mer fremtidsrettet overvannshåndtering der overvann integreres som en ressurs i bybildet. Flere av kommune har liten kjennskap til områder som opplever utfordringer som følge av overvann, og har for dårlig kunnskap om ledningsnetts kapasitet og begrensinger. Kunnskapen bør utbedres og plankartene forbedres. Informasjon i plankartene er lite tilgjengelig og krever relativt høy brukerkompetanse. Viktige aktsomhetsområder for overvann synliggjøres ikke, og det er betenkelig at eksisterende kunnskap om kjente flomveier, mindre vassdrag med aktsomhetssoner og vassdrag i rør ikke vises i plankartet. De kommuner som har utarbeidet et eget temakart for overvann synliggjør betydelig mer informasjon, noe som bidrar til å hindre skader på eksisterende bebyggelse og nye boligområder. Det antas at mer kunnskap og tverrfaglig samarbeide i kommunen, sammen med nye veiledere, statlige planretningslinjer og ikke minst gode eksempler der overvann utnyttes i bybildet som den ressursen den er, vil bidra at kommuner vil kunne utarbeide fremtidsrettede, tydeligere plandokument for overvannshåndtering