Temperaturendringer på Ås fra 1901-2020 : faktisk temperaturendring og andre ytre påvirkninger

Vær og klima er kjente uttrykk som interesserer alle og enhver; enten i form av interesse for forskning, men gjerne også noe så basalt som at "sommeren gjerne kan være varm". I dag diskuteres viktigheten av å unngå menneskeskapte klimaendringer heftig i sosiale medier og forskermiljøer. Meningene er mange og delte; enkelte mener det er helt umulig at mennesker kan påvirke klima og vær, mens andre er helt overbeviste om at vi er den største pådriveren i klimaendringene. Dersom en åpner en nettavis i dag er det tilnærmet umulig å unngå å legge merke til motsetningene i klimadebatten. Hvordan kan man vite at været blir både varmere og våtere? En viktig parameter for å se på "været", og dernest klimaet er temperatur. Denne oppgaven har til hensikt å undersøke hvordan temperaturen på Ås i Viken fylke har utviklet seg det siste århundret, samt å se nærmere på validiteten til målingene som er gjennomført. Metoden oppgaven benytter for å undersøke dette nærmere er lang og tidkrevende. Man tar utgangspunkt i måleserier fra mange år tilbake i tid, for deretter å kvantifisere og verifisere både betydningen og riktigheten i målingene. Det er valgt å undersøke temperaturen på Ås på grunn av at stasjonen her har en lang måleserie (ca. 150 år), og at stasjonen har færre ytre usikkerheter som kan påvirke målingene enn mange andre stasjoner. Nevnte usikkerhet omfatter eksempelvis nærliggende utbygginger. Ås stasjon er også tilnærmet unik i form av at stasjonen siden 1988 har tatt både automatiske, og manuelle avlesninger av temperaturen. Automatiske målinger som loggføres veldig ofte gir et stort og godt datagrunnlag; altså kan en anta at beregninger som benytter disse verdiene er "nærmest" en korrekt temperaturgjengivning. At stasjonen har videreført færre, manuelle målinger, gir et god grunnlag for å verifisere validiteten til eldre måleserier som kun baserer seg på denne typen målinger. Klimanormaler beskrives nærmere i introduksjonen og teorikapitlet. Normalene viser til en gitt periodes "normale" gjennomsnittlige års- og månedstemperatur. Endringene over tid kan derfor gjengis og fremvises ved å benytte slike normaler; gitt at datagrunnlag og beregningsmetodikk er god. Denne oppgaven forsøker å svare ut fire forskningsspørsmål, der hovedspørsmålet er: "Hvor mye har temperaturen på Ås endret seg det siste århundret, og vises det noen sesongvariasjoner?". Spørsmålene 2-4 ser på sensitiviteten i målenøyaktigheten og mengden målinger, samt om vinteren på Ås kan sies å ha endret varighet. Sensitiviteten til målingene viser seg å være signifikant hva angår endring av måleverktøy, mens en kan anta at ved gitte kriterier er manuelle målinger tilstrekkelig for å gjengi en tilfredsstillende normal. Resultatene viser at temperaturen på Ås har en økende trend. Fra forrige normalperiode til nåværende periode har temperaturen økt med 1 ℃. Øvrige funn viser at måleserien på Ås kan antas å være mer enn tilstrekkelig for å vise at temperaturen har økt betydelig det siste århundret. Samtidig viser det seg at vinteren på Ås er varmere enn tidligere med 20 færre dager under 0 ℃, men at varigheten gitt den meteorologiske definisjonen er seks dager kortere. De største temperaturendringene har oppstått om vinteren og våren. Endringer av måleutstyr og strålingsskjerm påvirker temperaturmålingene, men dette gir størst utslag i kortere perioder enn 30 år. Over en normalperiode vil slike endringer påvirke minimalt; denne studien fant et maksimalt avvik på 0,3 ℃ for en årlig middeltemperatur