Barnehagen som et inkluderende fellesskap for barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). En kvantitativ studie om ASK-bruk og tilgang.

Bakgrunn: Sosiokulturell læringsteori peker på betydningen av at læring skjer i fellesskap med andre. Tidligere forskning innen ASK vektlegger betydningen av at barn som bruker ASK erfarer at språket blir modellert i naturlige situasjoner på tvers av kontekster. Hensikten med studien var å undersøke eksisterende praksiser for hvordan og i hvilken grad ASK blir brukt i barnehagen. Problemstilling: «Hvordan tilrettelegger barnehageansatte språkmiljøet ved bruk av ASK?». Metode: Det ble gjort en totrinnsutvelgelse. Det ble gjort klyngeutvelgelse av barnehager i Rogaland. Strategisk utvelgelse førte til 42 respondenter i en elektronisk og anonym spørreundersøkelse. Data ble analysert ved bruk av deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyse. Funn: Majoriteten av respondentene bruker ASK med enkeltbarn. Gjennom én dag brukte respondentene ASK til å ta initiativ og til å respondere på barnas kommunikasjon. Færre hjalp barna å bruke ASK i kommunikasjon med andre. Respondentene observerte at andre voksne brukte ASK i kommunikasjon med barna, men det var få barn som brukte ASK. I løpet av en uke brukte over halvparten av respondentene multimodal ASK. Håndtegn og andre kroppslige tegn, samt grafiske symboler eller fotografi i papirform, ble hyppigst brukt. Mange brukte også fysiske konkreter eller taktile objekter, og noen bruke talemaskiner. ASK ble brukt i ulike situasjoner. Gjennomgående var det en minoritet som ikke brukte ASK. Det var god tilgang til ASK gjennom ulike aktiviteter i løpet av en uke. Samlingsstund skilte seg ut, da både bruken og tilgangen til ASK var lavere enn i de andre situasjonene. Funn avdekker behov for å styrke inkluderingen av barn som bruker ASK. Barnehageansatte bør bruke ASK under samlingsstund, gi opplæring til jevnaldrende og støtte barn som bruker ASK til å utvikle strategier for å kommunisere med jevnaldrende. Styrere må legge til rette for rom og tid for samarbeid og kompetanseheving. Økt tilrettelegging ved bruk av ASK kan bidra til at barn som bruker ASK utvikler identitet som medborger i fellesskapet. Background: Sociocultural learning theory highlights the significance of learning by interacting with others. Earlier research on AAC emphasizes the significance of children using AAC experiencing language modeling in natural situations and across contexts. The purpose of this study was to examine existing practices on how and in which degree AAC is used in the Norwegian preschool. Research question: “How do preschool staff facilitate the language environment by using AAC?”. Method: A two-stepped selection was used. A cluster selection of preschools in Rogaland was made. A strategic selection using electronic and anonymous survey resulted in 42 respondents. The data was analyzed using descriptive statistics and correlation analysis. Findings: A majority of the respondents use AAC with children individually. Throughout a single day, respondents used AAC to initiate and to respond to the children’s communication. Fewer helped the children use AAC in their communication with others. The respondents observed adults using AAC to communicate with the children, but few children used AAC. More than half of the respondents used multimodal AAC during the week. Sign language or other bodily signs, as well as graphic symbols or photograph in paper form, was most frequently used. Many also used physical concrete or tactile objects, and some used speech devices. AAC was used in different situations. There was consistently a minority who did not use AAC. There was good access to AAC through different activities during a week. AAC use and access were lower in circle time compared to other situations. Findings uncover the need to strengthen the inclusion of children who use AAC. Preschool staff should use AAC in circle time, train peers, and support children who use AAC to develop strategies to communicate with peers. Managers must facilitate space and time for cooperation and competence development. Increased facilitation of AAC can contribute to a stronger community identity for children who use AAC