Kjennetegn på læreres iscenesettelse og elevenes konseptualisering i undersøkende matematikkundervisning

Denne oppgaven er et resultat av en kvalitativ innholdsanalyse på undervisningsøkter karakterisert som undersøkende matematikkundervisning. Formålet med studien har vært å finne kjennetegn på hvordan lærere gjennomfører oppstarten av undersøkende matematikkundervisning, og hvordan elevene går i gang med utfordringen de blir gitt. Lærerens oppstart er referert til som iscenesettelse, og hvordan elevene forstår utfordringen og går i gang med den, er referert til som konseptualisering. Følgende problemstilling ligger til grunn for oppgaven: hva kjennetegner læreres iscenesettelse av undersøkende matematikkundervisning, og hvordan konseptualiserer elevene utfordringen de blir gitt? Studien er basert på seks undervisningsøkter fra mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole. Undervisningsøktene er utviklet av lærerne i samarbeid med andre lærere og veiledere fra forskningsprosjektet SUM (Sammenheng gjennom Undersøkende Matematikkundervisning). Datamaterialet består av videoopptak av undervisningsøktene i sin helhet, samt elevarbeidet ved hjelp av actionkamera. For å analysere datamaterialet har jeg benyttet meg av kvalitativ innholdsanalyse og konstant komparativ metode. Resultatet av analyseprosessen er en rekke kategorier som beskriver læreres iscenesettelse av undersøkende matematikkundervisning og elevenes konseptualisering av utfordringen de blir gitt. Blant studiens funn er kjennetegn på hvordan læreren 1) overdrar utfordringen til elevene 2) etablerer felles faglig språk med elevene om utfordringen, 3) etablerer didaktisk miljø for det undersøkende arbeidet, og til slutt 4) hvordan elevene konseptualiserer utfordringen de blir gitt. Kategoriene kan fungere som et hjelpemiddel når lærere skal planlegge undersøkende matematikkundervisning