Inntak av kunstig søtede og sukkersøtede drikkevarer: omfang og prediktorer – resultat fra Fit Futures 1

Bakgrunn De siste tiårene har det skjedd en endring i nordmenns inntak av sukkersøtet drikke (SSD) og kunstig søtet drikke (KSD). I 2019 var totalomsetningen for første gang større for kunstig søtet brus enn for sukkersøtet brus. Formålet med masteroppgaven var å få ny kunnskap om inntaket av KSD og SSD i en generell ungdomsbefolkning og undersøke hvordan inntaket varierte mellom kjønn og studieprogram, samt om brus/saft-vanene var assosiert med andre livsstils- og kostholdsfaktorer. Materiale og metode Studien er en tverrsnittsanalyse med datagrunnlag fra Fit Futures 1 (FF1). Studiepopulasjon inkluderer 874 deltakere fra de videregående skolene i Tromsø og Balsfjord. Disse deltakerne var mellom 15-17 år når FF1 ble gjennomført, og de hadde svart på alle variablene som inkluderes i oppgaven. Statistiske analyser ble gjennomført i SPSS. Resultater For begge kjønn, var det flere deltakere som drakk SSD enn KSD daglig. Det var signifikant forskjell mellom kjønn for begge drikketypene, der en større andel gutter enn jenter var dagligdrikkere. Det var klare forskjeller for begge kjønn i daglig inntak av SSD mellom elevene på yrkesfag og elevene på studiespesialisering inkludert idrettslinjer, der en større andel SSD-dagligdrikkere gikk yrkesfag. Det var signifikante assosiasjoner mellom drikketypene for begge kjønn. Daglig snusbruk for jenter hadde en sterk positiv assosiasjon med daglig inntak av SSD og en negativ assosiasjon med daglig inntak av KSD. For begge kjønn var det en sterk positiv assosiasjon mellom å spise junkfood ofte og drikke SSD daglig. Konklusjon Studien har gitt ny kunnskap om brus/saft-vaner hos en generell ungdomsbefolkning. Analysene har identifisert grupper av befolkningen med høyt inntak av SSD og KSD og andre livsstils- og kostholdsfaktorer som er assosiert med disse brus/saft-vanene. Resultatene kan brukes i videre kartlegging og som bidrag til å målrette forebyggende tiltak som eventuelt kan bidra til endring av disse vanene i positiv retnin