The association between food habits in school and socioeconomic status among students at secondary school in Viken county

Bakgrunn: Det finnes stor sosial ulikhet i levevaner, som henger sammen med de sosiale forskjellene vi også finner i helse og sykdom. Når det gjelder kostvaner, foreligger det en tydelig sosial gradient som er gjeldende allerede fra barne- og ungdomsalder. Barn og ungdom bruker mye tid på skolen og matinntaket der kan utgjøre en viktig del av daglig inntak. Skolen er en viktig helsefremmende arena, blant annet når det gjelder å fremme sunt kosthold, og en når her ut til elever med ulik sosioøkonomisk status (SØS). I 2021 skal det gjennomføres et prøveprosjekt med gratis skolemåltid for videregående elever i Viken fylke, og i forkant av dette ble det sendt ut en baselineundersøkelse om skolemat. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke om det finnes sammenheng mellom kostvaner på skolen og sosioøkonomisk status blant videregående elever i Viken. Det var også ønskelig å undersøke om inntaket av bestemte mat- og drikkevarer varierte mellom ulike undergrupper av SØS. I tillegg var det aktuelt å undersøke kjønn i relasjon til kostvaner. Dette er nyttig informasjon i planlegging og evaluering av gratis skolemåltid. Metode: Det ble brukt kvantitativ metode, og designet er tverrsnittstudie. Utvalget bestod av 3911 videregående elever fra Viken fylke, som besvarte Skolematundersøkelsen i begynnelsen av 2021. Det ble laget en kost-skår for å måle kostvaner. Det ble også laget en skår for kulturell kapital. SØS ble målt med skåren for kulturell kapital og Family Affluence Scale (FAS). Analysene som ble anvendt var krysstabulering, multippel lineær regresjon og enveis variansanalyse. Resultater: I den multiple regresjonsanalysen ble det funnet statistisk signifikant sammenheng mellom kost-skår og FAS, kulturell kapital og kjønn. Regresjonskoeffisientene var som følger: FAS 0,103 (p<,001), kulturell kapital 0,183 (p<,001) og kjønn (jente) 0,075 (p=0,027). Det ble også funnet en statistisk signifikant interaksjon mellom kjønn og kulturell kapital (p=0,007). Videre analyse viste signifikant sterkere effekt av kulturell kapital på kost-skår blant jenter enn blant gutter. Regresjonskoeffisienten for kulturell kapital hos jenter var 0,228 (p<,001), mens den hos gutter var 0,142 (p<,001). I tillegg ble det funnet en gradient for flere variabler av kostvaner og SØS, der det ble observert en økning i andel som hadde daglig inntak av sunne matvarer/måltider og sjeldent inntak av usunne mat- og drikkevarer med økende SØS. Konklusjon: Denne studien viser tydelige sammenhenger mellom kostvaner på skolen og SØS. Dette kan indikere behov for å iverksette tiltak i skolen. Et gratis skolemåltid kan være et viktig bidrag i reduksjon av sosial ulikhet i kostvaner på skolen.Background: There are extensive inequalities in living habits, which is associated with social differences present in health and disease. There is a clear social gradient in food habits, that is present already from childhood and adolescence. Children and adolescents spend a great amount of time at school and their food intake at school can constitute an important part of daily food intake. School is an important arena for health promotion, for instance in regard to promoting healthy food habits, and also an arena reaching pupils with different socioeconomic status (SES). In 2021 a pilot project regarding a free school meal will be carried out, for students at secondary school in Viken county. In advance there is sent out a baseline survey about food in school. Objectives: The purpose of this study was to examine if there was an association between food habits in school and socioeconomic status among secondary school students in Viken county. In addition, it was desirable to investigate if intake of certain foods and drinks varied between different subgroups of SES. Further, it was relevant to examine if food habits varied between girls and boys. This is useful information in planning and evaluating the intervention free school meal. Design: Quantitative method was used, with the design cross-sectional study. The sample consisted of 3911 students from secondary school in Viken county, who answered the school food survey (Skolematundersøkelsen) in the beginning of 2021. It was made a diet-score to measure food habits. It was also made a score for cultural capital. SES was measured with the score for cultural capital and the Family Affluence Scale (FAS). Analysis used were cross-tabulation, linear multiple regression and one-way ANOVA. Results: In the multiple regression analysis it was found a statistic significant association between diet-score and FAS, cultural capital and gender. The regression coefficients were: FAS 0,103 (p<,001), cultural capital 0,183 (p<,001) and gender (girl) 0,075 (p=0,027). It was also found a statistic significant interaction between gender and cultural capital (p=0,007). Further analysis showed a significant stronger effect of cultural capital on diet-score for girls than boys. The regression coefficient for cultural capital for girls was 0,228 (p<,001), while it was 0,142 (p<,001) for boys. In addition, a gradient was observed for several variables of food habits and SES. Where there was an increase in the proportion that had a daily intake of healthy foods/meals and rare intake of unhealthy foods and drinks, with increase in SES. Conclusion: This study clearly shows associations between food habits in school and SES. This can indicate a need for interventions in school. A free school meal can be an important contribution in reduction of social differences in food habits at school.M-FO