En saga i moderne drakt?

Klima, dyrevelferd og multikulturelle utfordringer er temaer som engasjerer i dagens samfunnsdebatt. Dette har Tore Kvæven tatt med seg i fortellingen om den unge Arnar og hans liv på Grønland ved slutten av 1200-tallet, i fortellingen Når landet mørknar. Det er en dystopisk fiksjonsfortelling som antyder grunner til at den norrøne befolkningen forsvant fra Grønland. Kan man forstå fortellingen som en advarsel om mulig kommende årsaker til sammenbrudd av det moderne samfunnet? Denne masteroppgaven har utgangspunkt i en interesse for det usagte, men underforståtte, i fortellinger, fordi teksten i de aller fleste sjangre spiller på en forståelse av det som har vært sagt før. Noen ganger ved tydelig å henvise til andre tekster eller hendelser, andre ganger ved det subtile og tankevekkende. Avhandlingen har analysert intertekstualitet i fortellingen med hovedvekt på sjangrene saga og roman, men drøfter også annen mulig sjangertilhørighet for å finne svar på om denne fortellingen er en roman, eller om den kan være noe annet, mer omfattende, som de intertekstuelle grepene kan antyde. Kan man plassere Når landet mørknar innenfor etablerte sjangre, eller er det noe helt nytt vi erfarer her? Arbeidet til litteraturteoretikeren M.M. Bakhtin har vært vesentlig for både sjangerforståelse og for intertekstualitetsforståelse i denne oppgaven og viser at romanen fortsatt er «en sjanger i tilblivelse».Climate, animal welfare and multicultural challenges are topics that engage in today's social debate. Tore Kvæven has taken this into the story of the young Arnar and his life in Greenland at the end of the 13th century, in the story Når landet mørknar. It is a dystopian fictional tale that suggests reasons why the Norse population disappeared from Greenland. Can we also understand the story as a warning of possible future causes for collapse of a modern society? This master's thesis is based upon an interest in the unspoken, but implicit, in stories, because the text in most genres plays with an understanding of what has been said before. Sometimes by clearly referring to other texts or events, or by the subtle and thought-provoking. The dissertation has analyzed intertextuality in the narrative, with emphasis on the genres saga and novel, but also discusses other possible genre affiliations to find answers to whether this narrative is a novel, or whether it can be something else, more comprehensive, as the intertextual grips may suggest. Can one place Når landet mørknar within established genres, or are we expering something completely new? The work of the literary theorist M.M. Bakhtin has been essential for understanding genre and intertextuality in this thesis, and shows that the novel is still "a genre in the making"