Ernest Hemingway’s Lonely Men: Negotiations of Masculine Identities through Loneliness in The First Forty-Nine Stories (1938)

Denne masteroppgaven fokuserer på ensomme menn i et utvalg av Ernest Hemingways noveller fra samlingen The First Forty-Nine Stories (1938). Utgangspunktet for oppgaven er å ville forstå de bakenforliggende årsaker til ensomheten som kjennetegner mesteparten av menn i Hemingways fortellinger. Oppgaven viser at opplevelsen av mannlig ensomhet i novellene er en konsekvens av ytre forventninger til maskulinitet. Novellene leses ved bruk av maskulinitetsteori og begrep fra psykologisk teori om ensomhet, med oppmerksomheten rettet mot den samtid de er situert i, både innad i fortellingene og utad i forfatterens egen. Ved å studere disse fremstillingene på bakgrunn av den historiske konteksten de ble til i, trer det amerikanske samfunnets forventninger til sosiale aktører, og Hemingways implisitte argument angående disses konsekvenser for ensomme menn, tydeligere fram. Slik synliggjør oppgaven et viktig samfunnskritisk aspekt ved Hemingways noveller. Videre bidrar oppgaven til forståelsen av ensomhet, gjennom dens utforskning av sammenhengen mellom ensomme menn og samfunnets forventninger. Men, på et mer fundamentalt nivå etterspør novellene en forståelse av en maskulinitet som gjenspeiler de eksistensialistiske utfordringene datidens sosiale omveltninger skapte. Oppgaven er delt inn i tre kapitler; det første omhandler unge menn, det andre veteraner fra første verdenskrig, og det siste aldrende menn. Denne systematiseringen tydeliggjør forskjellene mellom generasjonene, samt tidligere erfaringers betydning for mennenes opplevelse av, og strategier for å hanskes med, ensomhet