Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg

Student: Lone Gundersen Veileder: Anders Marcussen Gullestad Tittel: Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? Undertittel: En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg Tema for denne studien er begrepet skjult kanon og i hvilken grad det kan bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for norsklæreres valg av skjønnlitteratur i norskundervisningen. I denne undersøkelsen søker jeg svar på hvordan norsklærere i videregående skole går frem for å velge ut litterære pensumtekster etter innføringen av lærerplanen for Kunnskapsløftet i 2006. Lister over hvilke forfattere som er anbefalt å lese i skolen ble fjernet, et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen av Kunnskapsløftet 2020. For å belyse temaet mitt ser jeg nærmere på ulike faktorer som påvirker lærernes tekstutvalg og hva som typisk kjennetegner forfatterne og tekstene informantene hevder at de anvender i undervisningen. Problemstilling for denne studien har derfor vært: Hvilke faktorer kan forklare de sammenfallende tendensene i norsklærernes tekstutvalg, og i hvilken grad kan begrepet ‘skjult kanon’ bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for valget av litteratur det undervises om? Datamateriale i undersøkelsen består av kvalitative intervjuer med fire informanter, hvorav to er ansatt ved den samme private videregående skolen, mens de to siste jobber ved hver sin offentlige videregående skole. Den private skolen er en byskole, mens de offentlige begge hører til i distriktet. Funnene i oppgaven antyder at informantenes forhold til tekstutvalg er preget av en rekke faktorer, som danner grunnlaget for praksisen deres. Et av hovedfunnene er elevengasjement, tid og teksttilgang påvirker lærernes tekstutvalg. Et annet hovedfunn er at samtlige anerkjenner at det eksisterer en skjult kanon i skolen, hvor perioden 1830-1920-tallet vektlegges, særlig siste halvdel av 1800-tallet, sammenliknet med tiden før og etter. Undersøkelsens tredje hovedfunn er formålet med skjønnlitteraturundervisningen, hvor flertallet av lærerne er opptatt av elevenes dannelse i form av empatiutvikling. Informantene viste seg i stor grad å være styrt av en ansvarsfølelse som bunner i å måtte eksponere elevene for en rekke forfattere de anser som essensielle. Mine funn antyder at til tross for at det ikke lenger eksisterer veiledende leselister i læreplanen i norsk, kan man anslå at det eksisterer en skjult kanon i skolen i dag