Rommet bak språket - Psykedeliske ruserfaringer i norske romaner 1965 - 2016

Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt det finnes en åre av litteratur påvirket av den psykedeliske opplevelsen i Norge. Kritikerroste og anerkjente forfattere har siden midten av forrige århundre hatt psykedeliske ruserfaringer, og flere av bøkene deres er direkte påvirket av denne erfaringen. Gjennom å legge til grunn et bredt lag av kilder om hva den psykedeliske opplevelsen er og hvordan lage litteratur påvirket av erfaringen, har jeg foretatt nylesninger av sentrale bøker fra en rekke forfattere siden 1965. Fra teoritekster har jeg satt sammen flere analyseverktøy som brukes i nylesningene. Teksten som har blitt lest og satt i sammenheng er: Alfred Hauges Ankerfeste (1965), Mysterium (1967) og Perlemorstrand (1974), Agnar Mykles tekst En glad mann (1998), Jens Bjørneboes Kruttårnet (1969), Axel Jensens tegneserie Doktor Fantastisk (1995), Kaj Skagens Barføtt gjennom Europa (1978) og Kenneth Moes Det åpenbare (2016). Disse forfatterne har samtlige prøvd hallusinogen og brukt erfaringene på ulikt vis i de nevnte tekster. Ved å studere disse verkene har jeg gjort flere funn som viser tydelig at det fins en psykedelisk litteraturtradisjon i Norge siden 1965. En psykedelisk opplevelse er både subjektiv og svært vanskelig å uttrykke i ord, et språklig formidlingsproblem kjennetegner erfaringen. Dette hinderet presser frem innovative løsninger som viser seg blant annet i ulike fortellerteknikker, brudd med typografi, negative skildringer og synestetiske utbroderinger. Den første forekomsten av metafiksjon i moderne norsk litteraturhistorie finnes i Mysterium og denne eksperimentelle formen er et direkte resultat av LSD-terapien Alfred Hauge hadde med terapeuten dr. Gordon Johnsen. Gjennomgangen viser at tekster påvirket av den psykedeliske opplevelsen preges av tiden den ble skrevet i. Derfor har jeg delt epokene inn i tre generasjoner med egne kjennetegn. Første generasjon, fra 1965 til 1972, kjennetegnes av LSD-erfaringer i en teraputisk setting. Dette skapte fordomsfrie litterære skildringer. Andre generasjon, fra 1972 til 2010, kjennetegnes av forfattere og verker fra motkulturelle milljø med skildringer fra vrangsiden av samfunnet. Tredje generasjon, 2010 til i dag, kjennetegnes med frie skildringer av ruserfaringen i et samfunn som som har et oppmyket syn på psykedeliske stoff