Moderne stillhet og traume – En studie av stillhet i forfatterskapene til Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen

I denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan stillhet fremtrer i forfatterskapene til Gunvor Hofmo og Rolf Jacobsen. I lys av traumeteori, historisk kontekst og poetisk teori, viser jeg hvordan en moderne virkelighetsforståelse preget av kollektive traumer setter preg på stillhetene som fremtrer i disse diktene. Oppgaven viser en kobling mellom et dissonant språk som litteraturviter Hugo Friedrich beskriver i modernistisk poesi, og traumets motsetningsfulle uttrykk slik det blir forstått i Cathy Caruths litterære traumetori. Hos Rolf Jacobsen kan stillhet fremtre som en uklar semantisk størrelse, men med poetisk spenning som peker mot traume og en språklig krise. Den er også sterkt koblet til naturen og til noe som i oppgaven blir kalt for en økosentrisk vending i forfatterskapet. Hos Hofmo fremtrer stillheten som en tilstand som understreker en avskårethet fra verden og peker mot et moderne oppløst jeg. Stillheten kan også tolkes som en del av Hofmos poetikk og er i den sammenheng forbundet med poetisk skaperkraft. Stillhet i Hofmos dikt kan også biografisk sett kobles til tapet av Ruth Maier. Stillhet kan til slutt knyttes til naturen som ofte fremstilles som stum, men også som fredfull. Stillhetene som fremtrer gjennom det poetiske språket i begge disse forfatterskapene, uttrykker en moderne stillhet som gjenspeiler traume og en motsetningsfull virkelighetsforståelse