Forretningshemmeligheter ved offentlige anskaffelser: Forretningshemmelighetslovens indirekte betydning for innsyn ved offentlige anskaffelser

Temaet for masteroppgaven er innsynsrettens omfang og grenser i offentlige anskaffelser, herunder særlig hvilken betydning den nye loven om forretningshemmeligheter § 2 kan få for innsynsretten etter forvaltningsloven § 13 (1) nr. 2, jf. forskrift om offentlige anskaffelser § 7-4. Hverken forvaltningsloven eller forretningshemmelighetsloven tar stilling til forholdet mellom dem. Problemstillingen er ikke kommentert i Høyesterett eller omtalt i den juridiske litteraturen. Rettstilstanden må derfor anses som usikker. Ettersom norsk rett ikke har tatt stilling til forholdet mellom bestemmelsene, må det ses til bakgrunnsretten som stammer fra EU-regelverket. Det presiseres at direktiv 2016/943/EU som sådan ikke får direkte anvendelse ved offentlige anskaffelser, jf. artikkel 1 nr. 2 bokstav c. Som utgangspunkt tilsier dette at heller ikke den norske gjennomføringen av direktivet gjennom forretningshemmelighetsloven kan få direkte betydning for offentlige anskaffelser. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om ikke artikkel 2 i direktiv 2016/943 langt på vei «bare» kodifiserer og presiserer et alminnelig EU-rettslig «prinsipp» om beskyttelse av forretningshemmeligheter, og derfor indirekte likevel kan få betydning også for innsynsvurderinger knyttet til offentlige anskaffelser