Ufrivillig samtykke: Et nytt perspektiv på personvernparadokset

Digital innsamling av persondata er noe som angår oss hele tiden. Hverdagslige handlinger legger igjen digitale fotspor og for de største teknologiselskapene blir persondata regnet som svært verdifullt. Menneskers digitale aktivitet har utviklet seg til å bli en milliardindustri. Forskning på personvern og digital adferd viser at de fleste mennesker uttrykker bekymring knyttet til innhenting og bruk av personlig informasjon, samtidig som de er villig til å gi fra seg store mengder data for å få tilgang til en tjeneste. I forskningslitteraturen har det blitt registrert som et paradoks at det ikke er samsvar mellom digital personvernholdning og digital personvernhandling. Det er uenighet innen forskningsmiljøet om paradoksets eksistens, hvor noen undersøkelser hevder at adferden stemmer overens med holdningene. Med utgangspunkt i tidligere forskning gjennomfører jeg en dypere analyse av personvernparadokset. Forskningsspørsmålene mine er: 1. Eksisterer personvernparadokset eller kan det forstås på en annen måte? 2. Hvordan beskrives fenomenet? For å belyse problemstillingene har jeg kombinert to ulike metoder og utfører en survey undersøkelse med panelstruktur og fire fokusgruppeintervjuer. Slik kan jeg empirisk utforske forholdet mellom oppfatninger og holdninger samtidig som jeg går dypere inn i paradoksets kompleksiteter og nyanser. Jeg finner noe som ligner et paradoks både i de kvantitative og de kvalitative dataene, men hevder i lys av de kvalitative dataene at forståelsen av paradokset må nyanseres. Jeg trekker i all hovedsak på teorier og begreper av Anthony Giddens og Ulrich Beck, hvor den teoretiske rammen baserer seg på hvordan risikosamfunnet har skapt nye konfliktdimensjoner og økende usikkerhet. Jeg forsøker også å knytte motivene bak utviklingen av overvåkingssamfunnet opp mot endrede samfunnsstrukturer for å forstå hvordan individet blir fratatt selvbestemmelse, og hva som skjer når det sosiale systemer radikaliseres i det digitale. Våre digitale vaner viser seg å være skjøre og utilstrekkelige og reflekterer modernitetens ustabilitet