Tilpasset opplæring i matematikk. Om klasseledelse i et utvidet læringsrom.

Norsk: Denne masteroppgaven handler om hva lærer kan gjøre for å tilpasse opplæringen i matematikk ved å bruke et utvidet læringsrom. Bakgrunnen for oppgaven er erfaringer og undersøkelser som viser at mange barn sliter med matematikkfaget, noe som kan gi utslag på selvoppfattelse på egne verdier. Med oppgaven vil jeg finne ut hva lærer kan gjøre for å engasjere elevene i læringsaktiviteter i et utvidet læringsrom, og om det fører til tilpasset opplæring i matematikk. Det empiriske arbeidet er samlet ved observasjon av matematikkundervisning utenfor klasserommet, videre refleksjoner og oppfølging av arbeidet med intervju av lærere. Jeg har hentet inspirasjon og tanker fra hermeneutisk forståelse av virkeligheten og sortert diskusjonen rundt det empiriske arbeidet slik: klasseledelse, læringsaktivitet, bruk av det utvidete klasserom og tilpasset opplæring. I oppgaven vil jeg belyse Deweys tanker om det å gjøre noe for deretter å reflektere over det man har gjort. Vygotskys teorier om samarbeid og samtale for å oppnå læring er også gjeldene oppgaven. Dette bekreftes og begrunnes videre med nyere litteratur og forskning. Fokuset på undersøkelsene i denne oppgaven er opplæring i et utvidet læringsrom, dette betyr et samspill mellom læringsaktiviteter i, og utenfor klasserommet. Det å arbeide utenfor klasserommet er viktig for å skape erfaringer og sanseimpulser som gjør det lettere å hente fram igjen erfaringene i et mer impulsfattig miljø. Det er viktig at læringsaktivitetene ute hviler på teoretisk kunnskap som elevene møter inne. Oppgaven viser hvordan lek og læring kan kombineres på en måte som synes å skape et godt læringsutbytte for elevene i et utvidet læringsrom. Samarbeid og diskusjon er viktig, det kan foregå mellom elever, og i samtale mellom klassen og lærer. Konklusjonen i dette studiet er at læringsaktiviteter som bearbeides kognitivt i et utvidet klasserom, og siden kobles og relateres til abstrakt fagspråk inne i klasserommet danner et godt grunnlag for god tilpassing av matematikkopplæringen. Alle situasjonene i oppgaven viser tydelig og god klasseledelse, elevene stimuleres til bruk av kropp og sanser, og det er et godt samspill mellom det som foregår inne og ute. Dette er dermed situasjoner som synes å avdekke viktige kjennetegn ved tilpasset opplæring