Hjemmedød – sett i lys av kreftpasientens behov

Bakgrunn: Forskning viser at de fleste ønsker å dø hjemme. Til tross for dette dør kun 14% hjemme i Norge i dag. Etter samhandlingsreformen har kommunen fått mer ansvar, og flere alvorlig syke pasienter tilbringer mer tid hjemme. Kreftsykepleier i kommunen møter palliative pasienter i større grad enn før og det er viktig å fokusere på hva pasientene selv ønsker i denne fasen. Hensikt: Belyse hvilke faktorer pasienter ser på som viktige for å kunne dø hjemme, og hvordan kreftsykepleier kan bidra som en del av organiseringen rundt pasienten. Problemstilling: Hvilke faktorer må være tilstede for at kreftpasienten i sen palliativ fase velger å dø hjemme, og hvordan kan kreftsykepleier bidra for at dette kan gjennomføres? Metode: Oppgaven er et litteraturstudie der vi bruker tidligere publisert litteratur, egne erfaringer og erfaringer fra praksisfeltet for øvrig. Funn/diskusjon: Funn viser at pårørendes tilstedeværelse og omsorg er av avgjørende betydning for pasienter i palliativ fase. Videre er tillit, god informasjon, god symptomkontroll, kontinuitet og kompetanse blant personalet sett på som viktig for både pasienter og pårørende. I tillegg trekker pårørende frem forutsigbarhet, forberedthet og sykepleietilgjengelighet som vesentlig for deres trygghet. Som en følge av dette ser vi at organisering av tjenesten har stor betydning. Konklusjon: For å imøtekomme pasient og pårørendes behov er det viktig at kreftsykepleieren kommer tidlig på banen. Gjennom sin koordinerende funksjon bør kreftsykepleier være delaktig i organiseringen rundt pasienten og fungere som en ressursperson i samhandling og kommunikasjon med fastlege, palliativt team og andre aktuelle aktører. I tillegg kan de bruke sin undervisende funksjon ved råd og veiledning til pasienter, pårørende og andre kollegaer. På denne måten formidler kreftsykepleier trygghet og kompetanse