Om bruk av språk og kropp i matematikkopplæring i et utvidet læringsrom: Hva kan lærer gjøre?

Norsk: Denne masteroppgaven omhandler hva lærer kan gjøre for at elevene skal få bruke egen kropp og eget språk i arbeid med matematikk. Bakgrunnen for oppgaven er undersøkelser som viser at en stor andel elever opplever vansker knyttet til matematikkfaget og at faget i sterk grad påvirker elevens opplevelse av egen verdi. Grundig opplæring kan redusere utvikling av vansker hos eleven, og aktiv bruk av kroppen og språket er viktig i læring. Oppgaven søker svar på hva lærer kan gjøre for å engasjere elevene i ønsket aktivitet i en hverdag med mange elever i klassen, og om det eventuelt kan bidra til tilpasset matematikkopplæring. Det empiriske materialet er samlet ved observasjon av arbeid med matematikk utenfor klasserommet, oppfølging av arbeidet inne og ved intervjuer med lærere. Resultatene har jeg analysert og tolket med en hermeneutisk forståelse av virkeligheten, og funnene er sortert i følgende kategorier: lærers klasseledelse, elevens bruk av språk og kropp, bruk av et utvidet læringsrom, erfaringsdanning og tilpasset opplæring. Deweys ideer om å gjøre noe og reflektere over det man har gjort, og Vygotskijs teorier om samhandling og samtale for å oppnå læring utgjør det teoretiske grunnlaget for min undersøkelse. Deres tanker bekreftes og utvides av nyere forskning. Studien undersøker opplæring i et utvidet læringsrom, det vil si i et samspill mellom aktiviteter i og utenfor klasserommet. Arbeid utenfor klasserommet er verdifullt da et rikt tilfang av sanseimpulser gjør det lærte lettere å hente fram igjen enn om læringen foregår i et impulsfattig miljø. Lærerne legger opp til at elevene skal få gjøre erfaringer som den teoretiske kunnskapen kan hvile på. Studien viser hvordan arbeidet med å engasjere elevens kropp og språk kan gjennomføres. Artikulering av aktivitetene og lærestoffet er viktig, og kan foregå mellom elever, og i samtale mellom klassen og lærer. Konklusjonen er at aktiviteter som bearbeides kognitivt ved felles refleksjonssamtaler og siden kobles til bruk av abstrakt fagspråk utgjør grunnlaget for god og grundig tilpasset opplæring. Situasjon 1 og 2 viser god klasseledelse, elever stimuleres til bruk av kropp og sanser, og det er et samspill mellom aktivitet og refleksjon, i og utenfor klasserommet. Det er dermed situasjoner som avdekker viktige kjennetegn ved tilpasset opplæring. Situasjon 3 og 4 mangler viktige deler av god klasseledelse samt refleksjon og oppfølging av arbeidet. Det foregår dermed ikke tilpasset opplæring, selv om elevenes kropper og språk er i aktivitet utenfor klasserommet