Barn som pårørende

Bakgrunn: I Norge finnes det tall på at 34.000 barn lever som pårørende med en forelder med kreft. Det viser seg at kreftsykepleier møter barn som pårørende i stadig økende grad, og det er viktig med kunnskap om denne pårørendegruppen. Hensikt: Å belyse hvilke kunnskaper og egenskaper kreftsykepleiers bør ha i møte med barn som pårørende. Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier bistå barn som pårørende med tilpasset informasjon, slik at de er i stand til å mestre hverdagen når en av foreldrene har kreft? Metode: Oppgaven er bygd opp som et litteraturstudie der vi bruker både egne erfaringer og erfaringer fra praksisfeltet. Funn/ diskusjon: Funn viser at barn ønsker å vite mer og at de ønsker seg konkret og alderstilpasset informasjon om foreldres kreftsykdom. De har behov for å snakke med sine foreldre, men også kreftsykepleier. Barn ønsker å opprettholde en hverdag som er så normal som mulig. Dette gir dem også et fristed, hvor de kan tenke på andre ting. Kreftsykepleier spiller en sentral rolle i å veilede og støtte barn til mestring. Konklusjon: Kreftsykepleier kan bistå barnet ved hjelp av ulike tilnærmingsmåter som legger vekt på kreftsykepleiers evne til kommunikasjon, egenskaper, og intervensjoner og med det sette barnet i stand til å mestre sin hverdag. kreftsykepleier må møte hvert enkelt barn med deres ressurser og forutsetninger, for med dette å kunne tilpasse kommunikasjonen og informasjonen