Predation on Artificial nests; can it predict actual nest loss in capercaillie Tetrao Urogallus?

Reduserte bestander av alpine og subalpine arter antas å være et resultat fra en eller flere mulige årsaker; (1) abiotiske og klimatiske drivere, (2) endring i arealbruk, (3) introduserte predatorer, eller (4) økt predatorbestand og «alternativ bytte hyopotese». I senere tid har både storfugl og orrfuglbestander gått tilbake noe som har vært tydelig i en årlige nedgang i reproduksjonen. Så mye som 70% av reproduksjonssvikten kan skyldes reirpredasjon, noe som belyser viktigheten av kunnskap og økt forståelse om hvordan dødligheten er på storfugl reir. En ofte brukt metode for å få økt kunnskap om reiroverlevelse, har vært bruk av kunstreir, men metoden har vært mye debatert de siste tiårene. Usikre estimater og en skjevfordeling i retning av høy predasjon fra kråkefugl har ledet frem til diskusjonen om kunstreir i det hele tatt gir ett representativt resultat. Kunstreir er benyttet grunnet innsamling av reirdata på storfugl er vanskelig, tidkrevende og svært avhengig av bestandsnivået hos storfugl det inneværende år. Denne oppgaven forsøker å evaluere de tre vanligste metodene brukt i eksperimenter med kunstreir; rutenett fordeling med kort avstand mellom reir, tilfeldig fordeling med medium avstand mellom reir, og transektlinjer med lang avstand mellom hvert reir. I tillegg til de tre metodene benyttet jeg meg av ett parvist oppsett, hvor ett kunstreir ble plassert parallelt til hvert ekte storfugl reir som ble funnet i 2015, for å illustrere den direkte forskjellen i reiroverlevelse mellom ekte og kunstige reir. Det ble også sett nærmere på hvilke habitatfaktorer som påvirker den daglige reiroverlevelsen på kunstreir. Disse faktorene var; reirdekning (nest cover), skogtettheten (forest visibility), avstand til habitatkant (distance to habitat edge), antall egg (number of eggs), skogtype (forest type), hogstklasse (forest age) og vegetasjonstyper (vegetation type). Jeg brukte ekte reir på storfugl fra 2009 til 2015 for å sammenligne daglig reiroverlevelse mellom ekte og kunstige reir, samt om kunstreir kunne oppnå lignende daglig reiroverlevelse som ekte reir avhengig av hvilke metode som ble brukt. Kunstreirområdene ble behandlet i en gradient fra fattig til rik sett på habitat. De tre studieområdene i Norge ble sett på som den fattige enden av gradienten, hvor områdene i Sverige ble behandlet som meget rikt. Jeg fant at rutenettmetoden med kort avstand mellom reir hadde samme daglige reiroverlevlse som den gjennomsnittlige daglige reiroverlevlsen for ekte storfuglreir i perioden 2009 - 2015. Det parvise oppsettet med ekte og kunstige reir som lå i nærheten av hverandre, hadde signifikant forskjellig daglig reiroverlevelse. Videre fant jeg at interaksjonen mellom avstand til habitatkant og reirdekning påvirket den daglige reiroverlevlsen til kunstreir. Den viktigste predatorgruppen for kunstreir viste seg å være kråkefugl, i motsetning til de ekte storfuglreirene som ble predatert i hovedsak av pattedyr. Jeg fant ingen sammenheng i fattig-rik gradienten, som foreslår at det var en relativ lik predasjon langs hele gradienten