Samling av Fødselsomsorg i Helse Fonna, virkninger på kvalitet for de fødende og helseforetakets økonomi. Hvordan påvirker økonomiske virkemidler sykehusenes prioriteringer? Studieobjekt: Fonna HF

Denne studien tar for seg økonomisk styring innen sykehussektoren før og etter at Stortinget den 6. juni 2001 vedtok forslag til Lov om Helseforetak, som trådte i kraft fra og med 1. januar 2002, da var sykehusreformen et faktum. Hovedformålet med studien er å beskrive hvordan Lov om Helseforetak har endret de økonomiske virkemidler som påvirker sykehusenes prioriteringer før og etter innføringen av Lov om Helseforetak. Videre vil jeg studere, om beslutningen om å få til en samlet fødselsomsorg i Norge, og spesielt innenfor Fonna HF, har vært vellykket, i forhold til brukerne, og videre om dette har ført til en forbedret økonomi. For å få dette frem i studien, er det viktig å studere hvordan de valgte komponentene; teori, empiri og praksis samlet, spiller en viktig rolle. Dessuten kommer jeg i studien ikke forbi diskusjonen, som omhandler verdi og kultur. Målet med studien, er å undersøke, og få frem hvilken regnskapslovgivning og regnskapsinformasjon som får frem best og riktig informasjon, ut i fra formålet med å samle fødselsomsorgen. Resultatet stadfester, etter funn i studien, at omleggingen har ført til at antall forsterkede fødestuer har blitt nedlagt på statistisk feil grunnlag. Videre viser studien at antall keisersnitt har økt vesentlig. I tilegg vet man at dette er en kostnadsdrivende faktor, så dette har igjen ført til økte kostnader i helseforetaket. Til sist stadfester studien at privat og offentlig sektor har ulike formål. Offentlig sektor har ikke et lønnsomhetsfokus, og kan derfor ikke benytte lønnsomhetsregnskap som rapporteringsform