I hvilken grad legger PP – rådgiver til rette for flerspråklige foreldres deltagelse i inntakssamtalen?

Det norske samfunn er blitt et mer mangfoldig samfunn, noe som innebærer at befolkningen i Norge består av mennesker med forskjellige språk, kulturell og religiøs bakgrunn (Gjervan, Andersen & Bleka, 2012). Dette er fundamentet for å bidra til en økt forståelse ovenfor PP – rådgivernes daglige utfordringer i møte med flerspråklige familier i inntakssamtale hos PPT. Inntakssamtalen er første samtale PP – rådgivere har med foreldrene og det er i denne kontakten at samarbeid blir opprettet. Målet med denne undersøkelsen har først og fremst vært å se på noen PP – rådgiveres erfaring og refleksjon rundt inntakssamtalen med flerspråklige foreldre og videre hvilken betydning dette har for flerspråklige foreldres deltagelse. Med dette som mål er oppgavens problemstilling: ”I hvilken grad legger PP – rådgiver til rette for flerspråklige foreldres deltagelse i inntakssamtalen?” Undersøkelsen bygger på tidligere forskning som omhandler flerspråklige foreldre i møte med helsepersonell, skole og barnehage. Oppgaven har et anerkjennelsesperspektiv, og jeg har valgt anerkjennelseteori av Axel Honnets og teori om profesjonsbetingelser og profesjonsutøvelse. Disse har blitt brukt for å se hvorvidt PP – rådgivernes samarbeid med flerspråklige foreldre i inntakssamtalen er preget av rådgivernes bakgrunn, PP – tjenestens holdninger og verdigrunnlag i møte med mennesker og faglig samarbeid innad i tjenesten. Rapporter som Stortingsmeldinger, NOU rapporter, veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning og Opplæringsloven er styringsdokumenter som PPT må forholde seg til og tas derfor med i oppgaven. Dette er omfattende temaer, og oppgaven favner derfor bredt for å få innsikt i kompleksiteten relatert til samarbeidet mellom PP – rådgiver og flerspråklige foreldre. Den metodiske tilnærmingen har vært en kvalitativ metode med bruk av semistrukturert intervju. Jeg har intervjuet tre PP – rådgivere i tre forskjellige PP- tjenester. Datamaterialet ble videre analysert og drøftet i lys av valgt teori og forskning på feltet. Resultatet fra analyse og drøfting viser at PP – rådgiverne er opptatt av å gi informasjon om PPT til foreldrene. De kontakter foreldrene på telefon før de sender ut skriftlig innkalling og de har opparbeidet gode rutiner på hvordan en inntakssamtale skal se ut. PP – rådgiverne handler ut i fra erfaringsbasert kompetanse og gir utrykk for at deres utdanning innehar lite eller ingen teori om flerkulturell forståelse. Når det gjelder bruk av tolk var det godt innarbeidet rutine i alle tre PP – tjenestene, men PP – rådgiverne møtte på forskjellige problemer, som at tolken snakket for mye med foreldrene og oversatte ikke all informasjon til rådgiverne. Det hendte ofte at foreldrene ikke ville ha med tolk på samtalen fordi foreldrene mente at tolken ikke overholdt taushetsplikten. Det kom fram i analysen at PP – rådgiverne har uformelle møter når det gjelder drøfting av foreldresamarbeid innad i PPT, men at de har faste fag- og teammøter hvor de deler kompetanse om nye tester, kartleggingsmateriell og systemrettet arbeid. Da begrepet anerkjennelse ble tatt opp, var det ensbetydende for alle tre informantene at anerkjennelse av flerspråklige foreldre var å vise respekt, vise tillit og interesse for foreldrenes bakgrunn og historie. Det kom ikke direkte fram i utsagnene hvordan PP – rådgiverne la til rette for at foreldrene kunne delta på møtene, men det kom fram hva de synes var viktig å informere foreldrene om, og at det var vanskelig å ta foreldrene med i diskusjon om barnas opplæring fordi foreldrene ikke hadde nok kunnskap om skolen og barnehagens opplæring. Konklusjonen er at for å kunne anerkjenne flerspråklige foreldre kan det se ut til at det fortsatt er behov for kompetanseheving av PP- rådgiverne og PPT innenfor foreldresamarbeid når det gjelder flerkulturelt mangfold