Må du virkelig tvinge meg til å dusje?

Problemstilling: Hvordan forebygge tvang hos pasienter med demenssykdom som har utfordrende atferd? Avgrensning: Vi velger av praktiske årsaker å bruke begrepet ”pasient” og videre omtale pasienten med ”han”. Vi bruker begrepet ”sykepleieren” og videre ”hun”. Det finnes mange ulike former for demens, men de vanligste formene er Alzheimers sykdom, vaskulær demens, alkoholbetinget demens og frontallappdemens. I følge Helse- og omsorgsdepartementet (2007) er det omtrent 60-70 % av de som har demens, som har typen Alzheimers sykdom, og vi har valgt denne typen. Vanligvis øker både skadene i hjernen som fører til demens og følgelig også symptomene. Sykdommen kan deles opp i mild-, moderat- og alvorlig demens. (Snoek og Engedal, 2008). En pasient med moderat demens ikke klare seg uten hjelp fra andre (ICD-10, referert i Engedal og Haugen, 2009). Eivind er i en moderat fase av sykdommen, men vi velger å ikke forklare dette nærmere. Fordi Alzheimers sykdom har veldig mange ulike symptomer har vi begrenset til i utgangspunktet å skrive om utfordrende atferd, samt hukommelse, nedsatt orienteringsevne, nedsatt forståelse og angst. Fordi det motoriske symptomet inkontinens (Snoek og Engedal, 2008) er årsaken til at Eivind må dusje, så kan vi forebygge ved å for eksempel følge han på toalettet oftere. Siden vi mener dette går litt utenfor vårt tema om forebygging av tvang i dusjsituasjonen, velger vi ikke å nevne noe om inkontinens i teoridelen vår. Fordi vi har valgt å legge vekt på forebygging av tvang, så har vi valgt å definere begrepet tvang og kun skrevet kort om det i teoridelen. Vi kommer ikke til å utdype dette i oppgaven fordi tvang ikke er en løsning for vår oppgave. I forhold til de fire prinsippers etikk har vi gått mer inn på pasientens autonomi fordi vi mener det er mest relevant i forhold til Eivind. Yrkesetiske retningslinjer har seks hovedpunkter, men vi har tatt med tre av dem. Vi synes ikke hovedpunktene som omhandler sykepleieren og samfunnet, sykepleieren og arbeidsstedet samt sykepleieren og kollegaer er relevant i forhold til vår oppgave (Norsk Sykepleier Forbund [NSF], 2011). Paternalisme mener vi også viktig, men på grunn av oppgavens ordbegrensing velger vi å ikke nevne det. Vi ser pårørende som en viktig ressurs i forhold til mennesker med demens, men vi velger kun å gå inn på deres rolle i forhold til kartlegging. Vi har valgt å knytte oppgaven mot en dusjsituasjon, og kommer ikke til å gå inn på behovet personlig hygiene. Vi ser ikke på medikamenter som en tillitsskapende løsning, og går ikke nærmere inn på det. I forhold til kommunikasjonsteknikken reminisens kan den brukes i enkelsamtale og som miljøfaktor, samt i gruppearbeid (Heap, 2002) Vi velger å legge vekt på reminisens i enkeltsamtalen