Eldre og den digitale verden. En kvalitativ studie av hvordan 11 eldre takler den digitale hverdagen

Oppgavens formål er å beskrive og diskutere hvordan elleve eldre mennesker takler den nye digitale hverdagen. Vi ser på hvordan eldre opplever å ta i bruk digitale verktøy og tjenester, og hva slags forhold de har til den nye digitale verden. Vi undersøker også hvilken type digital kompetanse og hva slags ferdigheter som er relevante for å bruke tjenestene og verktøyene. Vi ser også på hvordan tilgjengeligheten til den digitale verden kan forbedres. De teoretiske tilnærmingene til problemstillingen og forskningsspørsmålene er basert på teorier både fra det humanistiske fagfeltet og mer samfunnsvitenskapelige felt. Diffusjonsteori og modeller for teknologiakseptering er representert og er komplettert med teorier rundt tilgjengelighet og rekkevidde. Vi har også tatt for oss litteratur om digitale skiller, literacy og forskning på bruk av IKT blant eldre. Oppgavens metodiske tilnærming er kvalitativ, og datamaterialet vi undersøker er kvalitative forskningsintervju av elleve informanter i alderen 67 til 79 år. Vi rekrutterte disse fra ulike miljøer. Ingen av dem kjenner hverandre eller tilhører det samme nettverk. Resultatene fra undersøkelsen viser at eldre er bevisste brukere av digitale verktøy og tjenester, og at de er opptatt av nytteverdien når de avgjør hvorvidt de skal ta dem i bruk eller forkaste dem. De er opptatt av selv å bestemme hva slags verktøy de ønsker å bruke og hvilke tjenester de vil benytte seg av, og de har i stor grad selv tatt ansvar for å skaffe seg nødvendige kunnskaper og opparbeidet seg ferdigheter til å beherske de forskjellige verktøyene og tjenestene. De opplever at den nye digitale hverdagen gir dem mer frihet og selvstendighet, og mener også at de nå har bedre mulighet til å styre sin egen tid. Når de først har valgt å ta verktøyene i bruk, ønsker de seg ikke tilbake til de analoge tjenestene