Statlig eide selskapers rapportering om finansiell risiko i årsberetningen og notene: Hvordan påvirker egenskaper ved selskapene rapporteringspraksis

Denne studien omhandler hvordan statlig eide selskaper omtaler finansiell risiko i årsberetning og noter. Studiens hovedproblemstilling: Statlig eide selskapers rapportering om finansiell risiko i årsberetningen og notene: Hvordan påvirker egenskaper ved selskapene rapporteringspraksis? For å svare på problemstillingen er det også nødvendig å undersøke hvordan statlig eide selskaper rapporterer om finansiell risiko i årsberetningen og noter. Dette utgjør studiens underproblemstilling. Lovkravet for omtale av finansiell risiko i årsberetning og noter fremgår av rskl. § 3-3a, 6. ledd. NRS 16 Årsberetning gir en utfyllende beskrivelse av finansiell risiko. Populasjonen er statlig eide selskaper, altså selskaper hvor staten har direkte eierinteresser. Denne populasjonen er valgt ut fordi staten både har rollen som eier, lovgiver, klage- og tilsynsorgan. Utvalget på 31 selskaper er valgt tilfeldig med utgangspunkt i statens eierberetning. Undersøkelsen er basert på selskapenes årsberetning og noter til for året 2013. Deskriptiv analyse viser at mange selskaper ikke følger alle lovkravene i rskl. § 3-3a 6. ledd. Dette samsvarer med tidligere forskning, som viser at selskaper rapporterer om finansiell risiko i varierende grad (Pedersen, 2012; PWC, 2014). De deskriptive dataene indikerer også at selskapene rapporterer spesifikk, narrativ og positiv informasjon, i større grad enn generell, monetær/kvantitativ og nøytral/negativ informasjon. For å besvare hovedproblemstillingen er tidligere forskning, samt teori om legitimitet og isomorfisme lagt til grunn. Informasjon om egenskapene ved selskapene som størrelse, bransje, børsnotering, formål, eierdepartement, statens eierprosent og revisor er hentet fra statens eierberetning. Av de 7 variablene er det kun egenskapen bransje som synes å ha positiv samvariasjon på rapporteringspraksis. Dette stemmer med tidligere forskning vedrørende rapportering av samfunnsansvar i årsrapporten (Adams, 2002; Fifka, 2013). Det synes som om både selskapene og kontrollmyndighetene ikke oppfatter lovkravene som veldig streng, eller at det generelt er for lite kunnskap om finansiell risiko