Vil forhåndsrydding rett før førstegangstynning være lønnsomt?

Denne undersøkelsen ser på hvordan forhåndsrydding rett før førstegangs tynning påvirker restbestandet med tanke på aritmetrisk middeldiameter i brysthøyde, produktivitet, driftskostnad for skogeier og skader på gjenstående trær. Det er foretatt målinger i 5 forskjellige bestand. 2 furubestand på middels bonitet i Stange kommune og 3 granbestand på høy bonitet på Nes i Ringsaker kommune. Disse ble valgt ut sammen med den aktuelle skogbrukslederen for området. 3 bestand ble delt opp i kjørestriper hvor annenhver kjørestripe ble forhåndsryddet. De 2 siste bestandene ble delt i 2, hvor den ene delen ble forhåndsryddet og den andre sto urørt. Prøveflater ble anlagt innenfor hver kjørestripe og bestandsdel. Det var ett granbestand som viste en signifikant forskjell i brysthøydediameter etter tiltak, rydda areal hadde i gjennomsnitt 1 cm større brysthøydediameter kontra urydda for dette bestandet. De andre bestandene viste ingen forskjell. Ved bruk av forhåndsrydding var tidsbruken pr. dekar for hogstmaskin lavere og det var en trend til færre stammer som trengtes for å produsere en kubikk. Skader på gjenstående trær var lavere på areal som var forhåndsryddet. Om forhåndsrydding rett før førstegangstynning er lønnsomt kan jeg ikke si ut i fra denne undersøkelsen, siden driftskostnaden kr. pr. kubikkmeter ikke viste noen signifikant forskjell mellom ryddet og uryddet areal, uten å benytte skogfond på forhåndsrydningskostnadene. Men det var en trend til høyere kostnad på ryddet areal