Rapport for skogsfugltaksering 2005–2008

Norsk: Som en større dugnad med fuglehundfolk, jegere og grunneiere som deltagere, har vi gjennomført skogsfugltakseringer i årene 2002–2008. Fra 2006 har takseringene også inngått som en sentral del av Rypeforvaltningsprosjektet 2006–2011. Takseringene er gjennomført som en linjetaksering med fuglehunder og avstandsmåling og bruk av statistikkprogrammet Distance. Vi viser her en del resultater og gir noen generelle betraktninger for utvalgte områder. Data vil senere bli analysert og bearbeidet mer inngående og presentert i populærvitenskapelige og vitenskaplige tidsskrifter Gjennom de siste 5–10 år har det vært en økende interesse for å gjennomføre skogsfugltakseringer og høsten 2008 ble 24 områder taksert ved at man gikk nesten 140 mil med takseringslinjer. Vi ser verdien av lange serier med tetthetsdata både for å få ny kunnskap og for å kunne forvalte jakta i terrengene. Vi anbefaler derfor å videreføre et system for kursing av takstpersonell og at det opprettholdes et miljø for kvalitetssikring og beregning av tettheter. Tetthetsestimatene er sannsynligvis mer uttrykk for minimumstall enn gjennomsnittlig bestandstetthet. Takseringene i skog er spesielt følsomme for «godvær» med høy temperatur og lav luftfuktighet. Når det er tørt og varmt må man derfor ikke taksere fordi man fort kan underestimere bestanden betydelig. For første gang i Norge blir det her presentert tetthetsdata for storfugl og orrfugl i mange områder over en årrekke. De beregnede tetthetene av storfugl og orrfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte henholdsvis mellom 1 og 14 og 2 og 19 fugler per km2. Totaltetthetene av skogsfugl i de forskjellige terrengene og årene varierte mellom 3 og 31 fugler per km2. I Hedmark varierte gjennomsnittstetthetene for alle terrengene samlet fra 6,5 skogsfugl i bunnåret 2003 til 16,5 fugler i toppåret 2007. Men forskjellen mellom terreng samme år var ennå større. I 2006 var laveste beregnet terrengtetthet 5 skogsfugl og den høyeste var 26 fugler per km2. Skogsfugltetthetene varierte mye mellom terreng og mellom år, men det er verdt å merke seg at de gode terrengene jamt over alltid er av de beste. Hvorvidt et område er godt eller dårlig som skogsfuglterreng har mye med habitatet å gjøre, men ikke sjelden ser det ut som om tilfeldige hendelser kan ha vel så stor innflytelse på skogsfuglbestanden i et gitt område. Kanskje spesielt når bestandene av skogsfugl er lav, vil det kunne ha stor betydning for eksempel for kyllingproduksjonen om et rødrevpar eller et røyskattpar finner ut at de skal slå seg ned i området. Ofte ble høye tettheter forklart med store kull, men i enkelte områder kunne også en stor bestand av voksne fugler resultere i en tett bestand. I Rypeforvaltningsprosjektet vil vi analysere hvilke landskapskomponenter som påvirker produksjon og tettheter av orrfugl og storfugl, samt studere eventuell samvariasjon mellom tetthet og produksjon