Determinant factors for mesocarnivore distribution patterns along a gradient of anthropogenic influence

Økning i den menneskelige befolkningen og klimaforandringer kan påvirke utbredelsen, sammensetning, og bevegelsesmønster hos viltlevende dyr, og endre ulike arters realiserte nisje. Effekten av disse endringene på arter med en bred nisje er vanskelig å forutsi. Dette gjelder først og fremst arter som er hovedsakelig generalister, slik som de mellomstore predatorene. Med tanke på deres sentrale posisjon i næringsnettet, kan endringer i populasjonen påvirke både høyere og lavere trofiske nivåer. Det er derfor veldig viktig å forstå hvordan disse artene responderer på disse endringene. I denne avhandlingen har jeg studert rødrev Vulpes vulpes og Indisk rev Vulpes bengalensis, som typiske mellomstore predatorer, i en gradient av menneskelig påvirkning. Hovedmålet mitt var å identifisere de viktigste faktorene som påvirker utbredelse og bevegelsesmønster, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Jeg undersøkte hvordan abiotiske faktorer påvirket byttedyrtilgangens effekt på utbredelsen av rødrev i områder med liten menneskelig påvirkning. I mer befolkede områder så jeg på hvordan menneskelig aktivitet påvirker oppdagbarheten av rødrev, og smitte av sykdommen skabb. I områder med høy menneskelig tetthet så jeg på hvordan mennesker påvirket habitatbruk og interaksjoner mellom Indisk rev og andre mellomstore predatorer i området. Jeg fant ut at menneskeskapte ressurser, enten gjennom en økt tilgang til åtsler eller gjennom en økt tilgang til menneskemat, er en av de viktigste menneskeskapte faktorene som påvirker mellomstore predatorer. En økt tilgang til kadaver av hjortevilt eller slakteavfall som en konsekvens av tamreindrift og jakt, kan øke tilstedeværelsen av rødrev i habitat med lav ressurstilgang eller øke oppdagbarheten i mer urbane områder. Samtidig kan en økt tilgang til menneskeskapte ressurser øke faren for smitte av skabb hos rødrev, og tiltrekke seg andre arter av mellomstore predatorer, slik som sjakal og jungle cat. Videre fant jeg ut at graden av å spesialiserer seg innen et habitat er viktig for å predikere hvordan en art responderer på menneskelig tilstedeværelse. For eksempel vil tap av habitat og tilstedeværelsen av arter assosiert med mennesker (f.eks. hunder) påvirke habitatbruk hos den habitatspesialiserende Indisk reven negativt. I motsetning til dette var mer opportunistiske arter i området positivt påvirket av menneskelig tilstedeværelse. For å konkludere så ser det ut som at mennesker kan ha både en positiv og en negativ effekt på mellomstore predatorer, og deres tilstedeværelse og påvirkning bør vurderes som en del av økosystemet, selv i uforstyrrede habitater med lav ressurstilgang