Brukerråd som medvirkningsforum : En kvalitativ studie av et brukerråd ved en barneog ungdomspsykiatrisk avdeling

Temaet i denne studien er brukermedvirkning på systemnivå. En form for medvirkning på dette nivået er brukerråd som skal fungere rådgivende overfor virksomheten. Denne studien omfatter en undersøkelse av et konkret råd. Formålet med studien er finne ut av hvordan et brukerråd fungerer og ved å studere brukerrådet ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved et av landets store byer, har jeg ønsket å belyse hvilke konsekvenser et slikt brukerråd får, både for virksomheten og brukerorganisasjonene. Problemstillingen i prosjektet er: «Hvordan fungerer brukerrådet som organ for brukermedvirkning og hvilken innflytelse har det i forhold til avdelingens virksomhet?» Studien bygger på intervjuer med sju av deltakerne i det aktuelle rådet, fem brukerrepresentanter og to virksomhetsrepresentanter. Forskningsmetoden har dermed vært kvalitativ, og i tillegg til semi-strukturerte intervjuer har datainnsamlingen bestått av observasjoner på selve møtene og dokumentanalyse av sentrale dokumenter knyttet til virksomheten og brukerrådet. Sentral litteratur i studien er hentet fra to norske forskere og forfattere knyttet til tema, Tone Alm Andreassen og Jan Andersen. De har begge forsket og publisert materiale som omhandler brukermedvirkning på systemnivå og belyst hvordan dette kan arbeides med i brukerutvalg og brukerråd. Problemstillingen i studien har blitt drøftet todelt, der den første delen undersøker hvordan brukerrådet fungerer internt, og den andre delen hvilken innflytelse rådet har utad. Samtidig har sammenhengen mellom brukerrådet fungering innad og brukerrådets innflytelse utad har blitt synliggjort. Hovedbilde som tegner seg er at det aktuelle brukerrådet fungerer godt innad, og informantene beskriver rådet som et forum der man blir sett, hørt og møtt på en god måte. Samtidig er det påfallende variasjoner i aktiviteten på møtene, og det virker som om de er brukerrådsleder og virksomhetsleder som bringer saker inn brukerrådet. Dette kan forklares med at brukerrepresentantene har ulike erfaringer og ulik kompetanse knyttet til det å være brukerrepresentant. Samtidig får de ulike erfaringene og kompetansen konsekvenser for hvilken innflytelse brukerrådet har på avdelingens virksomhet. Når brukerrepresentantene i liten grad selv bringer saker inn i forumet, vil brukerrådet i stor grad fungere reaktivt. I arbeidet med å svare på problemstillingens andre del har det vært metodisk utfordrende å klare og belyse hvilken innflytelse brukerrådet har for virksomhetens avdeling. Med dette menes at metoden i denne studien, som i størst grad har vært basert på semi-strukturerte intervjuer med deltakerne i rådet, i hovedsak belyser brukerrådets innflytelse slik deltakerne selv ser og vurderer det. Et grep som har blitt gjort i forhold til dette har vært å undersøke og redegjøre nærmere for noen konkrete saker og saksområder. På denne måten har jeg forsøkt å synliggjøre hvordan innflytelsen kan utøves konkret i de ulike sakene. Slik det har fremkommet i møte med informantene er deres opplevelse av innflytelse størst i det arbeidet de gjør i de ulike komiteene, utvalgene og gruppene de er blitt rekruttert til via brukerrådet. I disse ulike gruppene er arbeidet preget av å være mer «hands on» og at representantene er nærmere beslutningstakerne. I forbedringsarbeidet av brukerrådet vil det være sentralt å ha fokus på kompetanseheving både blant brukerrepresentanter og virksomhetsrepresentanter. I tillegg ligger det et forbedringspotensiale i kommunikasjonen mellom brukerrepresentant og den organisasjonen vedkommende representerer. Slik det ser ut i denne studien er det også knyttet utfordringer til hvordan brukererfaringene til de barna og ungdommene som faktisk bruker tjenesten, blir innhentet