Elg som en økonomisk ressurs: En kunnskapsoversikt

Norsk: Vi gir en oversikt over tidligere resultater og pågående prosjekt der temaet elgøkonomi blir tatt opp. Vi viser hvilken kunnskap vi har om økonomiske kostnader og inntekter knyttet til elg sett fra storsamfunnets og grunneiers synsvinkel. De samfunnsøkonomiske estimatene av inntekter og kostnader forbundet med elg ved skogskader, innmarksskader, trafikkulykker og jakt i Norge spriker mye. Avhengig av hvilke verdier man tillegger de ulike faktorene, kan man nærmest få regnestykket til å se ut som man vil. Inntektene er grovt beregnet til mellom 572 og 739 mill. kr og kostnadene til mellom 185 og 656 mill. kr. Om grunneier skal investere i tiltak for å kunne høste en ekstra elg, vil være avhengig av kostnad og inntekt. Kostnaden for grunneier vil være skogskadene. De vil være ulikt fordelt mellom skogeiere. Ved påkjørsler vil grunneierne ha et tap lik kjøtt- eller avlsverdi til de påkjørte dyrene. Inntektene til de enkelte grunneierne vil variere med om elgen bruker deres områder i jakttiden og hvor mye fortjeneste de kan få fra en ekstra elg. Samarbeid er en nøkkel for å lykkes med lønnsom forvaltning av vilt som krysser over eiendomsgrenser i perioden fra de kan høstes til de gjør skade. Tiltakene bør trolig gjøres på områdene der viltet gjør skade om vinteren. Samtidig bør viltet høstes der det er i jakttida om høsten. Skal samarbeid lykkes, må alle tjene på det og føle det som rettferdig. For å lykkes med dette, bør følgende undersøkes nærmere:1) Estimere og kartfeste inntekter og kostnader per arealenhet ved elgen i dag, 2) Estimere verdier på områdene som elgen bruker. Verdiene bør avspeile betydningen for elgen av områdene gjennom året. Verdiene bør vises på et kart som kan danne grunnlag for fordeling av inntekter og kostnader mellom rettighetshavere, 3) Kostnad og effekt av tiltak for å hindre påkjørsler og skogskader og 4) Kostnad og effekt av tiltak for å øke næringstilgang og produktivitet i elgstammen