Om å passe inn i en skoleklasse- et feltarbeid i en grunnskole

Temaet i denne oppgaven er lærere, elevers og deres foreldres opplevelse av et læringsmiljø. Læringsmiljøet forstås med de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen (Skaalvik og Skaalvik, 2005). I denne oppgaven blir det vektlagt elevenes sosiale og psykiske helse i skolehverdagen. Oppgaven bygger på et feltarbeid med en casestudie en i skoleklasse. Skoleklassen består av 4 lærere og 14 elever. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse til elevenes foreldre. Hensikten med undersøkelsen har vært få mer kunnskap om hva som kan tillegges betydning for å forstå læringsmiljøet i en skoleklasse. Undersøkelsen ble gjennomført med kvalitativ og kvantitativ metode. Vi intervjuet 14 elever og deres 4 lærere, vi utførte observasjoner av ulike klasseromssituasjoner og innhentet svar på spørreskjema fra foreldrene. Fire år etter intervjuet vi de samme elevene på nytt. Hermeneutisk metode er benyttet i tolkningen av dataene. Dataene er lærernes, elevenes og deres foreldres utsagn, samt våre egne observasjoner. Forståelsen av dataene er framkommet i lys av valgte samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Det vitenskapsteoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er at elevene sine opplevelser er sosiale konstruksjoner av den enkeltes livsverden. Disse eleven går i samme skoleklasse og opplever samme læringsmiljø. Undersøkelsens fokus var to forskningsspørsmål: Hvilken betydning kan elevkollektivet ha for læringsmiljøet? Hva betyr relasjon for samhandlingen mellom lærere og elev? Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi gjort oss noen tanker om utviklingen av et læringsmiljø. I ettertid ser vi at oppgaven endte med å ha mer fokus på elevenes og lærernes opplevelser enn hvilke tanker foreldrene hadde. Det er ulikt hvordan elever og lærere opplever et læringsmiljø. Det å ha venner i skolen er en betydningsfull beskyttelsesfaktor og en av de viktigste faktorene for trivsel og for elevenes helse generelt. Et elevkollektiv kan påvirke læringsmiljøet i negativ grad og i en skoleklasse kan dette igjen føre til utrygge elever og mobbing. Utrygge elever kan av lærere bli oppfattet som urolige. For enkelte elever kan dette vedvare hele grunnskolen. Et sterkt elevkollektiv har stor makt og kan føre til vansker for lærere å komme i posisjon til å få bedret læringsmiljøet. Elevkollektivets betydning ser ut til å være undervurdert for å forstå et læringsmiljø. Lærere som i varierende grad har fokus på relasjoner og samhandling, og hvor det meste av fokuset er på undervisning og læring kan utgjøre en risikofaktor for hver enkelt elev. Hvordan elever blir snakket til og behandlet av lærere vil også kunne påvirke elevens psykisk og sosiale helse i lang tid. Uønsket atferd forklares med egenskaper ved elevene og det er i liten grad fokus på systemet og samspillet mellom elever og lærer. En stor utfordring for skolen er å ha felles forståelse eller en pedagogisk plattform som det kan jobbes etter. Likeså å ha en felles strategi i forhold til forebygging av problematferd og å fremme prososial atferd. At dette skjer med tanke på å utvikle et læringsmiljø som vil gi både elever og lærere en bedre hverdag